Hvor lett er det å få seg jobb som vikarsykepleier? Vi søkte vikarjobber, og svaret vi fant var ikke betryggende.For to år siden jobbet en av oss som pleieassistent på en medisinsk sengepost. Avdelingen hadde 25 senger og det var alltid fullt. På nettene var posten bemannet med to sykepleiere.
En natt ble en vikar leid inn fra et bemanningsbyrå. Den fast ansatte sykepleieren var i realiteten alene på jobb denne natten, for vikaren var helt ute av stand til å gjøre jobben. Hun ble, merkelig nok, leid inn på en ny dagvakt kort tid seinere.
Vikaren var svært uryddig og slurvete, til tider påfallende distré. Hun hadde en pasient som fikk en respirasjonsmessig komplikasjon som kan føre til akutt og livsfarlig pustestans. Vikarsykepleierens akuttkompetanse var ikke-eksisterende, og hun forlot pasienten for å finne journalen hans, som hun hadde glemt på annet pasientrom. Det viste seg etterpå at hun ikke hadde praktisert som sykepleier på 20 år.
Selv om tjenesteforsømmelsen var grov i dette tilfellet var det langtfra unikt. I dag er brorparten av de innleide sykepleierne ansatt via bemanningsbyråer, og dette skaper situasjoner som går på helsen løs.
Negative spiraler
Bemanningsbyråene har selvfølgelig ansvar for å sikre at vikarene er kompetente. At de innleide har mindre spesialkompetanse enn de fast ansatte er naturlig, men det er bemanningsbyråenes jobb å sørge for at vikaren har kvalifikasjoner som dekker behovet på avdelingen.
akuttkompetanse var ikke-eksisterende, og hun forlot pasienten.
Lars Haukelidsæter og Joakim Møllersen Men selv om avdelingene spesifiserer hvilken kompetanse de trenger, oppstår det jevnlig uforsvarlige situasjoner. For eksempel når en sykepleier som kun har pleiehjemserfaring skal tjenestegjøre på kort varsel ved en spesialisert kirurgisk avdeling.
Når fast ansatte sykepleiere må forsikre seg om at vikarer jobber forsvarlig, fører dette ofte til at de fast ansatte ikke får gitt sine egne pasienter nok oppfølging. Det fører til stress og dårligere arbeidsmiljø for de fast ansatte, noe som igjen forverrer pasientsikkerheten i en klar, negativ spiral.
Hvor lett var det å få jobb?
For å sjekke kontrollrutinene til bemanningsbyråene søkte vi jobb hos en av dem. Sykepleieren av oss skrev noen linjer til et av de største bemanningsbyråene, Nurse Partner AS. Kort tid etter ringte bemanningsbyrået opp for å rekruttere ham. To referanser måtte oppgis: sykepleierautorisasjon og bevis på bestått test i avansert hjerte- lungeredning for sykehuspersonell.
Hjerte- lungeredningsdelen av prosessen besto i en multiple choice-test på en svensk hjemmeside. Her fikk man et ubegrenset antall forsøk på å få 80 % riktig på de 21 spørsmålene.
De to referansene som ble oppgitt var en tidligere medstudent og denne tekstens medforfatter, som ikke har erfaring fra helsesektoren (for anledningen var han «tidligere avdelingssjef ved Rikshospitalet»). Begge referansene ble ringt opp og blant annet spurt om å rangere jobbsøkeren fra
én til fem på takling av stress, omgjengelighet og fleksibilitet. Det lignet mer på en spørreundersøkelse enn referansesjekk. Jobbsøkeren ble ikke intervjuet personlig og referansene ble ikke undersøkt og bekreftet.
Utrolig nok kom det straks konkrete jobbtilbud uten at Nurse Partner AS hadde undersøkt identitet, sykepleierautorisasjon eller resultatet av multiple choice-testen. Det vil faktisk si at en hvilken som helst person uten kvalifikasjoner kunne fått jobben i dette tilfellet. Med tanke på at det ofte ikke sjekkes identifikasjon på sykehusene, kan i verste fall
hvem som helst møte opp og slik få tilgang til medisinskap og pasienter etter en kort søkeprosess.
Var nylig i karantene
Hvis man legger til enorm godvilje kan man kanskje tro at dette er tilfeldig; at Nurse Partner har en slurvete praksis som vil forbedre seg straks de bryter avtalen med oppdragsgiveren, Helse Sør-Øst og får korreks. Men bedriften har faktisk nylig vært i karantene for Helse Sør-Øst. Helseforetakenes innkjøpsservice inndro i starten av 2014 Nurse Partners tillatelse til å leie ut helsepersonell til Helse Sørøst i fire uker på grunn av brudd på rammeavtalen.
De er ikke alene: Andre bemanningsbyråer har også blitt satt i karantene etter brudd på arbeidstidsbestemmelser og manglende sjekk av autorisasjon og referanser. Selv om Nurse Partner ikke kunne drive virksomheten sin i Helse Sørøst i karanteneperioden fortsatte de samtidig i andre regioner. Ifølge tidsskriftet Sykepleien ville rammeavtalen med Nurse Partner bli opphevet om ikke profittjegerne i selskapet skjerpet rutinene. Det budskapet har de åpenbart ikke tatt på alvor. Dette mener vi ikke kan passere lenger og det er på høy tid at det ropes varsku.
Helseforetakenes ansvar
Brudd på arbeidstidsbestemmelser er ille nok i en vanlig jobb, men en sliten og ukonsentrert helsearbeider vil ofte utgjøre en fare for pasientene. De som er ansatt gjennom bemanningsbyråene er som oftest flinke sykepleiere, men i en arbeidssituasjon uten fast inntekt blir de utnyttet og føler nok ofte de ikke kan si nei til mer arbeid i frykt for færre arbeidstimer.
Bemanningsbyråene følger altså en praksis som ofte er: farlig for pasientene, dårlig for fast ansatte og verre for vikarene. Helsekompetansen i bemanningsbyråene er ofte fraværende. De har derimot ofte utdanning i å starte og drive selskaper med profitt som høyeste mål.
Likevel sitter ikke de med hovedansvaret. Det gjør helseforetakene. De har valgt denne løsningen for å spare penger. Det er en ansvarsfraskrivelse for de ansattes arbeidsforhold, og for pasientenes ve og vel. Pengene helseforetakene sparer ved å privatisere ansettelsen av en stor del av arbeidsstokken må skje ved at lønn- og pensjonsvilkårene til de ansatte forringes og at man er mindre nøye i ansettelsesprosessen.
Byråene kan tjene penger på å hoppe over kontrollrutinene sine, og siden bemanningsbyråene tjener penger per time utleid sykepleier har de også insentiver til å bryte arbeidstidsbestemmelsene.
Vi har helseforetak som velger denne måten å organisere dette, en helsereform som belønner privatisering og en regjering med mål om å øke andelen profittbaserte aktører i helsesektoren. Når institusjonene som skal gi Norges innbyggere et helsetilbud består av private bedrifter får vi en helsesektor som setter overskudd over pasientsikkerhet og arbeidsforhold.
Politikerne har forpliktet oss til å betale dobbel pris for kraft vi ikke har behov for, skriver Finansavisen i dag.
