Lave renter gir bare den største gjelden

Sentralbanken står i fare for å utspille sin rolle når den blir presset til å holde renten lav på grunn av omverdenen og valutakursen.

I oktober fulgte den svenske sentralbanken etter Japan og satte styringsrenten til 0 – null – prosent. Norges Bank må kanskje følge etter. Å fjerne skattefradraget for gjeldsrenter er et virkemiddel for å unngå et finansielt kaos, som så lave renter kan forårsake.
Her hjemme ligger nå styringsrenten på 1,5 prosent. I motsetning til hva mange boligkjøpere tror: Lavere renter er ikke noe å rope hurra for. På lang sikt vil det gjøre norsk økonomi ustabil og sårbar. Det er ingen tjent med.

Favoriserer godt voksne

Dyre boliger favoriserer godt voksne med formue og stenger ute unge boligkjøpere.
Samtidig går vi mot en eldrebølge. Vi lever lenger. For 30 år siden kunne kvinner regne med å bli 76 år gamle, og menn 70 år. De som blir født i dag blir i gjennomsnitt henholdsvis 84 og 80 år. Vi vet at forbruket avtar jo eldre folk blir.
Hvis vi tror vi skal leve lenge og er usikre på hvor mye vi får i pensjon, vil vi spare for å sikre oss en trygg alderdom. I Norge er trenden at stadig flere i privat sektor går fra å vite akkurat hvor mye de får i pensjon livet ut, til at pensjonen blir et resultat av hvor stor avkastning en får på pensjonssparingen.

Konsumet forandres

Fra USA vet vi at folk i gjennomsnitt når et maksimalt konsum rundt 46 år, og at konsumet deretter faller gradvis jo eldre de blir.
Hva en konsumerer forandrer seg også i Norge over livsløpet. Mens de fleste prioriterer bolig, varer og utstyr før 46 år, kjøpes den dyreste bilen når en runder 53. Rundt pensjonsalderen er det høyt forbruk av ferier og ferieboliger, mens rundt 70 år er det cruiseferier som gjelder. Etter 70 års alder faller konsumet raskt.
Dagens skattesystem gjør det fordelaktig å låne penger og investere i boliger. For dem som har så høy formue at de må betale formuesskatt, er det å ta opp lån og investere i flere boliger det smarteste de kan gjøre. På den måten reduseres denne skatten.
For dem som skal inn på boligmarkedet kreves det 20 prosent egenkapital. Med lav rente er det vanskelig å spare opp nok egenkapital. Ekstra vanskelig blir det når de lave rentene og gunstige skatteordningene gjør at boligprisene stiger mye raskere enn avkastningen på sparepengene.

Renten «virker» annerledes nå

I motsetning til hva Sentralbanken har trodd, gir ikke lav rente større forbruk – bare større gjeld.
De siste tiårene har gjelden i husholdningssektoren økt kraftig, fra rundt 100 prosent av disponibel inntekt i år 2000, til 200 prosent i dag. Det vil forenklet si at i gjennomsnitt har en familie i Norge dobbelt så høy gjeld nå som for bare 15 år siden.
I samme periode har kommunene økt gjeldsgraden kraftig. I 2000 var den samlede nettogjelden i kommunene ti prosent av inntektene, mens den har økt til over 40 prosent i dag.
Etter 2008 er renten blitt holdt svært lav i Norge. Men, til tross for den lave renten har ikke folk brukt like mye penger på varer og tjenester som både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå hadde trodd. I sine økonomiske modeller skulle konsumet vært mye høyere i alle år siden 2008, gitt den lave rente.
Det de ikke har tatt hensyn til i sine modeller er at befolkningen blir eldre, og vi lever lenger. Og mange av oss er bekymret for boligprisene på vegne av våre barn. Er vi utrygge på fremtiden, ja, da sparer vi litt mer.
Og hva skal vi spare i når renten er så lav, og det er veldig gode skatteordninger som favoriserer bolig? Svaret gir seg selv. Har vi råd, tar vi opp et nytt lån og kjøper en leilighet for våre barn, eller for å leie den ut.

Hvem skal passe på?

Sentralbanken står i fare for å utspille sin rolle når den blir presset til å holde renten lav på grunn av omverdenen og valutakursen.
I dag holder Norges Bank styringsrenten 0,5 prosentpoeng høyere enn den ville gjort om ikke gjelden var så høy i husholdningene. Finanstilsynet advarer mot gjeldsveksten, men har bare ansvar for at banker er sikre hver for seg. Regjeringen har pålagt banker økte kapitalkrav for at de skal være mer solide i møte med en kraftig nedtur i økonomien.
Til tross for økte kapitalkrav og økt krav til egenkapital for dem som skal kjøpe boliger, stiger fortsatt gjelden mer enn inntektene. Og boligprisene fortsetter å stige.
Så lenge prisen på kreditt er så lav og tilgangen så rikelig, risikerer vi at ubalansene fortsetter å gå opp. Det kan bli tungt å sitte med dyre boliger i nedgangstider. Annet forbruk må reduseres, og det øker risikoen for at bedrifter går konkurs og unge arbeidstagere mister jobben.
Noen av oss husker årene etter 1989, da alt dyrt ble lite verdt, og du kunne kjøpe leilighet sentralt i Oslo for en billig penge. Ansvaret for helheten er det Regjeringen og Stortinget som har!

Bredt skatteforlik takk!

Den største risikoen for norsk økonomi er den høye gjelden. Det som har drevet den i været, er lav rente og altfor gunstige skatteordninger knyttet til lån og investering i bolig.
For å sikre at norsk økonomi forblir robust i fremtiden selv om inntektene fra oljen faller og vi lever lenger, må en gå til kjernen av problemet: prisen på kreditt. Vi vet at renten vil forbli lav lenge, for det er stor sannsynlighet for at vi kan komme i en situasjon der Norges Bank av hensyn til bedrifter og sysselsetting ønsker å kutte styringsrenten.
For å lette Norges Banks ansvar for finansiell stabilitet burde Regjeringen fjerne det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. På den måten kan vi unngå den økende risikoen for boligboble og bankkrise som dagens økonomiske politikk nører opp under.
Jeg håper det kommer som en anbefaling fra Scheele-utvalget 2. desember, selv om det ligger i ytterkanten av dets mandat.

Penger er ikke alt, og vekst er viktigere

Sammenhengen mellom inntekt og lykke har sikret Norges plass på lykketoppen i flere år. Men nå tar land med sterk økonomisk vekst innpå.
Lister over verdens lykkeligste land er yndet lesning, særlig blant skandinaver. Sammenhengen er kjent, og kanskje litt nedslående for forkjempere for ikke-materiell lykke: høyere inntekt er lik høyere lykkefølelse.
Sammen med høy forventet levealder, lavt korrupsjonsnivå og en følelse av generøsitet i samfunnet, har det ført Danmark (nr. 1), Norge (nr. 2) og Sverige (nr. 5) til topp fem blant de lykkeligste nasjonene i verden – senest ifølge FNs World Happiness Report for 2013.
Men en fersk undersøkelse gjort av Pew Research Center i USA, viser at land med sterk økonomisk vekst – men med langt lavere inntektsnivå – er i ferd med å ta igjen rike land i hvordan de ser på sin egen situasjon. Undersøkelsen ba respondentene å angi på en skala fra null til ti hvor fornøyde de er med livet og teller dem som svarer mellom syv og ti som tilfredse.
I 2007 svarte 57 prosent av respondentene i rike land at de var tilfredse, mot 33 prosent i vekstland, og bare 16 prosent i fattige land (Norge var ikke med i undersøkelsen).
Men i 2014 har gapene langt på vei minsket: 54 prosent av respondentene i rike land anser seg som fornøyd, mens andelen i land med sterk økonomisk vekst har bykset frem til 51 prosent. Var ikke penger alt likevel?

- Naturlig å sammenligne med før

- Det er et rimelig funn, sier Ottar Hellevik, forsker på norsk tilfredshet og forfatter av boken Jakten på den norske lykken.
- Når du spør folk hvor lykkelige de føler seg er det naturlig at de sammenligner seg selv – enten med hvordan andre har det, eller med hvordan de hadde det før. Det har effekt på både folks lykkefølelse og tilfredshet, sier han.
Han understreker at det ikke er et en-til-en-forhold mellom penger og lykke.
- Det er mer sannsynlig at folk som har det godt økonomisk er lykkeligere. Derfor er det blitt kalt et paradoks at lykkenivået ikke har steget i rike land med økonomisk vekst, sier Hellevik.
- Det som øker lykkefølelsen er at høy inntekt stimulerer følelsen av økonomisk trygghet, framtidsoptimisme og tilfredshet. Dersom høy inntekt i stedet stimulerer ønsker om forbruk og anskaffelser, er dette negativt for sjansen for å føle seg lykkelig. Det er penger en har, men ikke bruker, som er gunstig for tilfredsheten.
Særlig Indonesia, Kina og Pakistan har gjort de største fremskrittene i befolkningens tilfredshet. I Kina, som siden 2007 har hatt en gjennomsnittlig årsvekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på nærmere ti prosent, oppgir nå 59 prosent at de er tilfredse, mot 33 prosent i 2007. Indonesia, med en BNP-vekst på seks prosent, har økt andelen som betegner seg selv som tilfredse med hele 35 prosentpoeng, til 58 prosent.

Blir vi forbigått?

Så gjenstår det å se – vil den norske lykken bli forbigått av mindre velstående land i sterkere vekst? I andre enden av skalaen ligger nemlig land med negativ vekst, som Spania. Fra 2007 til i dag har den spanske lykkefølelsen sunket fra 66 til 54 prosent – parallelt med spanjolenes store økonomiske utfordringer.
- Dersom spådommer om vanskeligere tider for Norge slår til, vil det nok få utslag for den allmenne lykkefølelsen. Noe av årsaken til den norske tilfredsheten er at vi har et samfunn som oppleves som velfungerende, og at vi har en velferdsstat som tar vare på oss hvis det skjer noe. Skjer det endringer i denne tryggheten kan det få utslag i den norske lykken, sier Hellevik.

Varer juleferien kalenderen gir en belønning mer enn én milliard

Vi vil bruke 10.350 kroner hver på julehandel i år, tror Hovedorganisasjonen Virke.

Hovedorganisasjonen Virke presenterte mandag sine anslag for årets julehandel. 53 milliarder kroner anslår de vi vil legge igjen i forbindelse med julemåneden desember.
Det er fem prosent mer enn i fjor. Noe av veksten forklares ved at desember i år starter på en mandag, mens det i fjor var på en søndag.
- Én ekstra handledag i desember gir utslag. Det vil nok utgjøre 2-3 prosents handelsvekst, sier Bror W. Stende, direktør for Virke mote og fritid, til Aftenposten.
De prosentene utgjør mellom 1 og 1,5 milliarder kroner.
Resten tilskrives befolkningsvekst og prisøkning.
Hver av oss kommer til å bruke ca. 10.350 kroner på julehandelen. Det er rundt 400 kroner mer enn i fjor.

Butikkene avhengige av julehandelen

Mat og drikke står for en stor del - 42,5 prosent - av omsetningen i desember. Juleomsetningen er svært viktig for mange bransjer.
- De som er mest avhengig av julehandelen er for eksempel leketøysbutikker, der mange tredobler sin omsetning i desember, sier Stende.
Disse bransjene mer enn dobler omsetningen i julehøytiden: Gullsmedbutikker, kjøkkenutstyr, platebutikker, bokhandlere, urmakere, elektronikkbutikker.

Sprer kjøpene gjennom året

Side 1980-tallet har julehandelen økt jevnt og trutt, med unntak av 1988 og 2012, da det var en nedgang.
Ifølge prognosene vil vi handle 34 prosent mer i desember enn snittet for resten av året. Forskjellen mellom handelen i desember og resten av året er langt mindre nå enn på 90-tallet.
I 1992 handlet vi 50 prosent mer i desember samenlignet med resten av året.
- Vi har nå så god råd at vi handler jevnere gjennom året, sier Stende.
Les også: En av dem tjener på sommersol, den andre taper

Flertallet velger bort netthandel

Fire av ti planlegger å handle julegaver på nett. Det kommer fram i en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Nets Norway , et selskap som blant annet leverer betalingsløsninger både for nett og butikk. Det melder NTB.
I snitt planlegger nordmenn å bruke 2100 kroner på gaver på nett, 60 kroner mer enn i fjor. Og det er litt flere kvinner enn menn som planlegger nettkjøp til julehøytiden, i følge undersøkelsen.

Flest kvinner netthandler

Andelen som tror de kommer til å handle på nett – 41 prosent av kvinnene og 38 prosent av mennene – er omtrent som i fjor.
Det er flest i gruppen 30-44 år (61 prosent) som planlegger netthandel, men selv i gruppen 60+, som er dem som i minst grad handler på nett, sier 21 prosent at de vil velge denne muligheten før jul.
Et av de omdiskuterte temaene i Regjeringens forslag for statsbudsjettet 2015, er å øke grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner. Handelsnæringen i Norge har uttrykt sterk misnøye med forslaget.
Virke mener det vil rasere norsk handel, og mener det vil kunne koste 10.000 arbeidsplasser.

Forventer rekordhøy julehandel

Kjøpesentergruppen Steen & Strøm tror på rekordhøy julehandel i år. De forventer en salgsøkning på 5,5 prosent fra i fjor, ifølge Dagligvarehandelen.no.
Én ekstra handledag i desember i forhold til i fjor, et godt lønnsoppgjør, lave strømpriser, lave renter og lav arbeidsledighet bidrar til å løfte omsetningen, mener senterledelsen.
- I år tror vi at trenden med webrooming kommer for fullt. Man sjekker produktene på nettet og handler dem på kjøpesentrene. Det er på tide å knuse myten om nettbutikkene mot kjøpesentrene. Kjedebutikkene er svært innovative og vet at de stadig må utvikle seg i alle kanaler, sier markedsdirektør i Steen & Strøm, Stine Søsveen, ifølge Dagligvarehandelen.no.

En telefonsamtale fra kostnadene for banken Ellen 400000

Da Elin Angermund fikk penger fra et boligsalg, ble hun neddynget av sparetilbud fra banker og finansselskaper. Det endte med tap på over 400.000 kroner.

Elin Angermund solgte et hus med solid gevinst i 2005. Da ligningsformuen viste pengene fra boligsalget, begynte banker og investeringsselskaper å ringe for å be henne om å investere, skriver bt.no.
Til slutt lot hun seg overbevise av Fokus Bank til å plassere 750.000 i eiendomsfondet Aberdeen Eiendomsfond Norge II. Investeringen skulle gi en forventet årlig avkastning på 10-12 prosent med mulighet for årlige utbytter. Nå er pengene krympet til 350.000 kroner.
- Jeg hadde ikke bedt om å kjøpe noen spareprodukter. Det var banken som tok kontakt med meg og reklamerte med hvor mye jeg kunne tjene på dette. Nå føler jeg meg rett og slett lurt, sier Elin Angermund.
Hun var ikke kunde i Fokus Bank, og vet ikke hvordan de plukket henne ut som en mulig investeringskunde.
- Men henvendelsene strømmet på etter at jeg hadde solgt huset og skattelistene viste at jeg hadde litt formue, sier Angermund.

Sikkert i eiendom

Hun ble stilt i utsikt både en solid avkastning og besparelser i formuesskatten. Selgeren kom til og med på hjemmebesøk, og til slutt signerte Angermund kontrakten som hadde en løpetid på ti år.
- Jeg fikk flere tilbud om andre investeringer, men tenkte at eiendom måtte være sikkert. Og avkastningen skulle være så god at de 750.000 kunne vokse til bortimot et par millioner i løpet av de ti årene, sier Elin Angermund.
- Men skjønte du ikke at det var en risiko for at disse investeringene kunne medføre tap?
- Mannen fra Fokus Bank overbeviste meg ved å si at dette fondet skulle sikre inntektene mine i fremtiden. Det valgte jeg dessverre å stole på. Men de pengene kan jeg tydeligvis se langt etter.
Andelene hun kjøpte er i dag mer enn halvert i verdi, et tap på rundt 400.000 kroner. Hun har fått utbetalt noe utbytte, men i forhold til å ha plassert pengene i banken, er hun kraftig på minussiden.

«Rimelig klart»

Elin Angermund har klaget til Finansklagenemnda og til banken som i dag er en avdeling av Danske Bank. De avviser at hun er blitt rådet til å investere i noe hun ikke skjønte var risikofylt.
I svaret hevder banken at Angermund fikk presentert Aberdeen Eiendomsfond Norge II på forskriftsmessig vis. «Det bør fremstå som rimelig klart at en investering i dette eiendomsfondet ikke kan likestilles med innskudd på høyrentekonto eller sparing med lav risiko», skriver banken i sitt avslag.

Historisk unikt

Banken deler heller ikke Angermunds oppfatning om at investeringen burde vært definert som høyrisiko da den ble presentert for henne. I svaret skylder de på finanskrisen. «Dette krakket er historisk sett helt unikt, og ingen har med rimelighet kunnet forutse en slik ekstraordinær situasjon», skriver bankens advokatfullmektig, Helene Monrad Bale.
Danske Bank skriver i en e-post til BT at de ikke vil kommentere hvordan de plukket ut kundene som de inviterte til å kjøpe spareprodukter i 2006, og heller ikke hvordan praksisen er i dag. På spørsmål om bankens rutiner for salg av spareprodukter svarer de slik:
«Kravene til de enkelte deler av rådgivningsprosessen er i dag mer spesifikke enn de var før de nye reglene kom i november 2007, men også i 2006 var det viktig at kundene fikk god nok informasjon til å forstå de viktigste elementer i investeringen», skriver juridisk direktør Thorbjørn Gjerde i Danske Bank.

Større ansvar

I Finansklagenemnda er de opptatt av hvordan sparekunder som har havnet i uføret først fikk kontakt med dem som solgte spareproduktene.
- I flere klagesaker som har vært til behandling ved Finansklagenemnda har klager blitt kontaktet av selger, blant annet på bakgrunn av at selger har innhentet ligningstall. I vurderingen av god rådgivningsskikk kan flere faktorer trekkes inn i en totalvurdering. Måten kontakt ble opprettet på hører med i en slik totalvurdering, men meg bekjent er det ikke tillagt avgjørende betydning, sier administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda.
BT har vært i kontakt med rådgiveren som solgte Elin Angermund andelen i Aberdeen Eiendomsfond Norge II. Han mener det var Angermunds bank som hadde videresendt hennes navn, fordi de selv ikke kunne tilby investeringsprodukter av denne typen. Men han opplyser også at Fokus Bank brukte skattelister som grunnlag for å kontakte mulige kunder når de skulle skaffe nye.

- Råkjør fra bankene

I Forbrukerrådet mener de salg av spareprodukter er omfattet av et langt bedre regelverk i dag.
- Uten å kjenne saken i detalj, er det klart at denne sparekunden ville vært langt bedre beskyttet som forbruker i dag enn det som var tilfelle i 2006. I den perioden var det et råkjør fra banker og investeringsselskaper i markedsføring og salg av slike produkter. I dag er det temmelig spesifikke regler for hva som er god forretningsskikk på området, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
Han forklarer at tilkommet EU-regelverk og dommen i Røeggen-saken har lagt andre premisser for hvordan finansprodukter kan selges.
- For det første handler det om at de som selger må sikre at kunden har forstått hva vedkommende begir seg inn på av forpliktelser og risiko. Det skal gjøres gjennom en såkalt hensiktsmessighetstest. I tillegg må de gjennomføre både en sjekk som sikrer at produktene som tilbys er egnet for kunden, og faktisk ivaretar vedkommendes interesser, sier Jorge Jensen.