Nå fjerne selgere av varer og merkevarer nøkkelhull

For tre år siden startet Kiwi en priskrig på nøkkelhullsvarene som gjør det ulønnsomt for dem som lager matvarene. Nå forsvinner merket fra flere sunne matvarer.

- Nøkkelhullmerket er et klart og tydelig symbol som mange kan ha nytte av. Men hvis ikke alle sunne varer har det, blir jo merkeordningen meningsløs, sier Joachim Henstad.
Aftenposten har sjekket 20 matvarer som var nøkkelhullsmerket i 2011. Åtte av varene er ikke lenger merket med nøkkelhull.
Både Henstad og Torbjørn Helland Solhaug har flere av matvarene Aftenposten har sjekket, hjemme i skapet.

- Vanskelig å stole på ordningen

Aftenposten har også oppdaget at leverandører har fjernet eller kommer til å fjerne nøkkelhull på hele serier med varer.

- Vi har fjernet nøkkelhullsmerket på Wasa Havre og Rugsprø fordi vi opplever at kjøpmenn selger disse varene med tap. Da kan vi få uheldige salgssituasjoner ute i butikkene, sier administrerende direktør Rune Nordli i Barilla Norge, eierselskapet til knekkebrødgiganten Wasa.

Han er blant de få matprodusentene som er åpen om årsaken til fjerningen.
- Rugsprø koster nesten ingenting lenger, det har jeg lagt merke til, sier Kristin Berberg da Aftenposten viser henne at Rugsprø nå er uten nøkkelhull.
Hun trodde merkingen var en uavhengig ordning som omfattet alle matvarer, ikke en frivillig ordning.
- Hvis det er som dere sier, blir det vanskelig å stole på ordningen fremover, sier hun når vi treffer henne utenfor en Kiwi-butikk i Oslo.

Startet med priskrig

Det var hos nettopp denne butikkjeden nøkkelhullskrigen startet, i mars 2011. Da bestemte Kiwi seg for å kutte prisen på nøkkelhullsvarene tilsvarende momsen. Alle prisene ble over natten 14 prosent lavere. Rema var ikke sen om å senke sine priser tilsvarende, de andre kjedene fulgte etter og det ble et voldsomt prispress.
Høsten samme år kunne Aftenposten avdekke at leverandørene opplevde et press fra kjedene om ikke å sette nøkkelhullsmerket på matvarene, og Rema ble utpekt som synderen av Forbrukerrådet. Årsaken var at kjedene tjente mindre på disse varene.
Kjedene ble kalt inn på teppet til daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Der lovet alle toppsjefene at nøkkelhullsmerkingen skulle være et prioritert område. Siden den gang har det vært en liten oppgang i bruk av merket, fra 1532 merkede varer i 2012 til 2001 matvarer med nøkkelhull ved nyttår.

- Usunne varer prioriteres

Dersom kjøpmannen taper penger hver gang en kunde kjøper en vare, er det begrenset hvor ivrig kjøpmannen er til å gi produktet god plass, fylle på hyllene eller gjøre andre forsøk på å øke salget.
Rugsprø-sjef Nordli legger til at de har kommet med flere nye nøkkelhullsmerkede produkter. Han har imidlertid lagt merke til at enkelte kjeder har fjernet varene fra hyllene.
- Vi opplever at usunne varer med bedre marginer i praksis ofte prioriteres i butikk, sier Nordli og legger til at de ønsker konkurranse og lave priser på sunn mat.

Q fjernet nøkkelhull

- Da Kiwi kuttet momsen på nøkkelhullsproduktene, slet vi og handelen med marginene. Vi valgte å ta bort nøkkelhullsmerkingen på alle våre Skyr-varer for å komme unna dette problemet, sier administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene.
I dag har de beholdt nøkkelhullet på skummet melk og ekstra lett melk.
Kavli, som eier Q-meieriene, har fjernet nøkkelhullet på sitt Korni flatbrød, av samme årsak.

Kiwi: Sunn mat skal være billig

Kiwi sier til Aftenposten at de har hørt at leverandører ikke får varene inn i kjedene dersom de er nøkkelhullsmerket, men vil ikke si hvilken kjede og hvilke varer dette er.

- Vi er prispresser på nøkkelhullsvarer og sunn mat er jo selve forretningsideen vår, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy til Aftenposten.

I dag er 10 prosent av varene i Kiwi merket med nøkkelhull.
- Noen produkter selges med tap, det er riktig. Men har vi billige nøkkelhullsvarer hos oss, så trekker det folk til butikken, sier han og fortsetter:
- At noen synes konkurransen er blitt for tøff, er interessant i seg selv. Vi vil gjerne ha flere nøkkelhullsvarer.

Fjernes fra grønnsaker og fisk

Matprodusentenes forklaringer på fjerning av nøkkelhull spriker i alle retninger.
Stabburet, som er viden kjent for makrell i tomat, har valgt å ha nøkkelhull på den store boksen med makrell i tomat, men ikke den lille - selv om begge er kvalifisert. Stabburet fjernet også nøkkelhullet på Bjellands fiskeboller.

Tok bort på fiskebollene

- Vi lanserte et tilsvarende produkt med hvit saus som ikke oppfylte kravene til nøkkelhull. Da ble det forvirrende å ha merkingen på det ene og ikke det andre, sier kommunikasjonsdirektør Dag Olav Stokken i Orkla Foods, som eier merkevaren Stabburet.
De har flere produkter som kvalifiserer til nøkkelhull, men som i dag ikke er merket.
- Vi vil nå se om vi skal bruke nøkkelhullsmerket for å kommunisere hva vi har gjort med produktene våre for å få dem sunnere, sier Stokken.

- For mye informasjon

I tillegg til Kavli og Q-meieriene har Findus valgt å ta bort alle nøkkelhullsmerkingene.


Grønnsaker og fisk er sunt i seg selv, så vi er i gang med å fjerne nøkkelhullet på alle våre produkter, sier kommunikasjonssjef Trude Solvang i Findus.

Hun sier at Findus ikke tar stilling til hvilken pris kjedene setter på produktene i butikk og at det for dem handler om at det blir for mye informasjon på emballasjen.
Tine har redusert sine nøkkelhullsmerkede produkter fra 18 i 2012 til 13 i 2014.

Kjedene svarer

Ingen av kjedene vil innrømme at konkurransen tar livet av nøkkelhullsordningen.
- Det er ingen holdbar løsning å fjerne nøkkelhullsmerkingen. Her må vi sette oss ned med myndighetene og diskutere hvordan vi får løst dette, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle-Friis i Ica Norge.
Han legger til at dette sier noe om prispresset totalt sett.
- Men skal man ta helse og sunnhet på alvor, så må man finne en annen løsning, sier han.
Norgesgruppen sier at de ønsker flere nøkkelhullsprodukter inn i sine kjeder, og at de merker alle egne produkter når de kan det.
- Det er generelt sterk priskonkurranse på sunne og helsefremmende produkter, inklusive nøkkelhullsmerkede produkter, og at inntjeningen er lav for mange av disse produktene, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Paus i Coop.
- Vi i Rema 1000 stiller oss positive til nøkkelhullsordningen og vet at dette gjør det lettere for forbrukerne å ta sunne valg. Vi må nesten henvise til leverandørene hva angår deres vurderinger av fjerning av nøkkelhullsmerket, sier kommunikasjonsdirektør i Rema, Mette Fossum Bayer.

Italia: Finanskrisen forsterket

Ni av 15 italienske banker strøk i EUs stresstester av europeiske banker. Samtidig vokser landets gjeldsbyrde og nedgangstidene fortsetter.

Aksjekursen i den italienske krisebanken Banca Monte dei Paschi di Siena var mandag i fritt fall på børsen i Milano. Aksjehandelen ble suspendert to ganger da kursen hadde falt over 20 prosent.

Noe av det tapte ble gjenvunnet tirsdag da aksjen hadde steget 3 prosent ved lunsjtid.

Resultatet av stresstestene av de største europeiske bankene var en kalddusj for italienske banker og en nesestyver for statsminister Matteo Renzi.

Ingen statlig redningsaksjon

Både den 39 år gamle statsministeren og sentralbanken Bank of Italia understreker at Italia ikke er rammet av en nasjonal bankkrise, skriver den britiske avisen Financial Times.
Italienske banker har «styrke og soliditet», sa Renzi til den nasjonal TV-kanalen La7 mandag kveld.
Statlige tjenestemenn utelukker at det er aktuelt med statlig kapitalinnsprøytning for å tilføre banken som «strøk» i stresstesten, ny egenkapital.

Bagatelliserer resultatene

Italias visesentralbanksjef Fabio Panetta forsøkte å bagatellisere utfallet for de italienske bankene og kritiserer testmetodene.

Resultatet var «beroligende og ikke overraskende», sa han til Financial Times mandag.

Han finner det svært urimelig at den femårige nedgangsperioden i Italias økonomi skal slå negativt ut i disse stresstestene.
Nyheten om de mange «krisebankene» kommer på toppen av andre nedslående økonomiske meldinger for Renzi og hans sentrum-venstreregjering.
Renzi overtok som statsminister i februar i år og har satt økonomiske reformer høyt på prioriteringslisten.
Foreløpig er resultatene magre. Italias økonomi krymper, ungdomsledigheten stiger og statsgjelden vokser.

Tyngre å betjene gjelden

Statens og kommunenes samlede gjeld har på ett år vokst med 92 milliarder euro (770 mrd.) og passerte 2160 milliarder euro (18.100 mrd. kr) i andre kvartal, viser tall som EUs statistikkbyrå Eurostat la frem i forrige uke.
Før den globale finanskrisen i 2008 og den påfølgende statsgjeldskrisen i eurolandene fra 2010, var den offentlige gjelden og verdien av samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet=BNP) omtrent like store i Italia. I dag har gjeldsbyrden vokst til over 130 prosent av verdiskapningen (BNP).
Bare Hellas av eurolandene har større gjeldsbyrde målt som andel av landets økonomiske størrelse (bruttonasjonalproduktet).

I forslaget til statsbudsjett har Renzis sentrum-venstreregjering lagt til grunn en svak økonomisk vekst på 0,6 prosent neste år.
Økonomer og EU-byråkrater mener dette er altfor optimistisk.

Kapitalbehovet mindre enn antatt

Det er eurolandenes sentralbank - Den europeiske sentralbanken (ESB) - som gjennomførte stresstesten av de 130 største europeiske bankene før ESB overtar ansvaret for et felles finanstilsyn av bankvesenet i eurolandene.
25 av de 130 bankene besto ikke testen. Ni av de 25 er altså italienske.
De 25 «krisebankene» manglet totalt 25 milliarder euro (210 mrd. kr) i kapitaldekning da ESB stresstestet.
Bildet er ikke fullt så dystert. Etter at inspektørene fra ESB hadde sjekket bankenes bøker, har flere av dem hentet inn mer egenkapital slik at bare åtte banker ikke oppfyller kapitalkravene i dag, skriver det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg.

Jakter på ny eiere

Størst kapitalmangel har Italias eldste bank, Banca Monte dei Paschi di Siena, som trenger 2,1 milliarder euro (17,5 mrd. kr) i ny kapitaltilførsel.
Den italienske sentralbanken forsøkte å dempe inntrykket av bankens akutte kapitalbehov. Hvis bankens tilbakebetaling av statlig krisehjelp var medtatt i regnestykket, vil kapitalbehovet være halvparten så stort som ESBs stresstest viste.
Både Banca Monte dei Paschi di Siena og en annen av de italienske krisebankene har engasjert hjelp for om mulig å finne nye eiere som kan overta bankene og dermed dekke kapitalbehovet.
Norske DNB besto stresstesten «med god margin», meldte det norske Finanstilsynet søndag.

Coop må være strippet flere supermarkeder

Forbrukerrådet tror ikke matprisene i Norge vil øke hvis Coop-gruppen får myndighetenes godkjennelse til å overta ICA Norges butikker i Norge.

- Ut fra et forbrukersynspunkt hadde det vært best om Norge hadde beholdt sine fire landsdekkende, konkurrerende kjeder. Når det ikke er mulig er en sammenslåing av Coop og ICA den beste løsningen av flere mulige. Nå er det den nest minste kjeden som overtar den minste. Det hadde vært straks verre om en av de to store – Norgesgruppen eller Rema 1000 - hadde vært kjøperen. Det ville gitt en mer uheldig ubalanse i markedet hvor de som er store i dag hadde blitt enda større, mener fagdirektør Gunstein Instefjord.

Utfordre hverandre

Han mener konkurransen i markedet vil bli sikret siden det vil være tre sammenlignbare aktører igjen som bør være i stand til å utfordre hverandre også på pris.

Mener Norge er Europas vanskeligste land for små dagligvarekjeder
Instefjord sier at det ikke kommer som noen stor overraskelse at Ica kaster inn håndkleet i Norge, siden gruppen har hatt store og blodige tap gjennom mange år på sin virksomhet i Norge.
Men han tror det er usannsynlig at Coop får overta alle av Icas tilsammen 553 butikker i Norge.

Må selge seg ned

- I flere fylker – i Nord-Norge og dels Trøndelag – står Coop sterkt allerede uten Icas butikker, og her vil jeg tror at Konkurransetilsynet vil komme til å kreve at Coop kvitter seg med en del butikker for at ikke gruppen skal få en for dominerende posisjon i markedet. Men andre steder, som for eksempel i Oslo, står Coop svakt og vil få en sterk vekst hvis den får anledning til å ta over Icas butikker, sier Instefjord.
Coop kjøper alle Ica-butikkene i Norge  
Instefjord sier at de senere års utvikling med stadig færre store aktører i matvaremarkedet ikke er et isolert fenomen i Norge.
- Vi ser den samme utviklingen i andre land, ikke minst ellers i Skandinavia, sier han, og det er en utvikling som ha mener gir grunn til bekymring.

Beholde Rimi-navnet

Dagligvareekspert Erik Fagerlid, partner i konsulentselskapet PA Consulting er heller ikke overbevist om at sammenslåingen vil føre til des tore prishopene.

- Normalt sett vil jo ikke færre aktører i et marked være gunstig for prisutviklingen, men hvis det skal bli økte priser som følge av at ICA selger seg til Coop tror jeg det vil komme av situasjonen hos leverandørene. Det vil da være færre aktører å spille ut mot hverandre i prisforhandlinger og det vil så kunne gi økte priser i buitikkene, mener Fagerlid.
Rema inngår samarbeid på nett: Slik vil de endre nordmenns handlevaner  
Han sier at han finner det naturlig om Coop, hvis kjøpet blir godkjent av konkurransemyndighetene, vil beholde navnet Rimi på de butikkene som går godt og ligger «riktig til».
- Folk oppfatter Rimi som butikker med gode priser. De butikkene som ligger gunstig til i forhold til store kundestrømmer, vil det ikke være naturlig å bygge om til noen av Coop-kjedens mindre kjente kjedenavn, mener Fagerlid.

Kritisk for konkurransen

- Vi ønsker flere, ikke færre aktører i dagligvarehandelen og hadde helst sett at ICA fortsatte som selvstendig aktør, sier administrerende direktør Helge Hasselgård i Dagligvareleverandørenes forening (DLF).
– Om vi nå må innse at det går fra fire til tre dagligvarekjeder, er det tross alt mindre problematisk at det er de to minste aktørene som finner sammen. Men det er kritisk for konkurransen om vi blir stående igjen med bare tre aktører i dagligvaremarkedet. Dette viser at det må legges bedre til rette for at nye aktører kan etablere seg, og behovet for en lov om god handelsskikk er bare enda tydeligere. Dette er politiske oppgaver, påpeker Hasselgård.

Mye sløsing med kort

Alle kan oppleve at brukskontoen går tom i ny og ne, men enkelte opplever dette oftere enn andre. Det gjelder nemlig spesielt unge og studenter, viser en undersøkelse.

Likevel sløser de mer enn enkelte andre. Her kan du finne ut hva sløsingen koster deg, og hvordan du unngår å blakke deg i tide og utide.

Går tom for penger

En forbrukerundersøkelse Respons Analyse har utført for Sparebank 1 viser at mens syv prosent av befolkningen oppgir at de sløser ofte eller hele tiden, svarer hele 15 prosent av unge mellom 18 og 25 år at de gjør det.

Samtidig opplever unge voksne under 25 år og 46 prosent av studentene at det er tomt på kontoen før lønning.

Denne andelen er mer enn dobbelt så høy som for de eldste aldersgruppene.

Det er i første rekke på mat og drikke at norsk ungdom har et overforbruk. Men også uteliv, klær og sko kommer høyt opp på lista over hva de bruker unødvendig mye penger på, ifølge Sparebank 1.

Sløsing for flere tusen kroner

Å sjekke hvor mye penger man faktisk sløser bort i løpet av et år, kan gi en ordentlig oppvekker. Tidligere har vi satt 22-åringen Håvard på prøve, som ble ganske overrasket da det viste seg at han brukte 90.000 kroner i året på blant annet snus, røyk, alkohol, hurtigmat og taxi.

Her kan du få en indikasjon på hvor mye penger du sløser bort ved hjelp av Dinsides sløsekalkulator.

Ved å begrense småutgifter, kan du i stedet legge av penger, for eksempel til egenandelen på boliglånet senere.

Er du ung eller student og vil unngå å bli blakk med jevne mellomrom, gir forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 følgende råd:

• Lag budsjett. Da har du en plan for pengene dine og oversikt over økonomien, viktig når hver krone teller. Du finner mange ferdige budsjettmaler på nettet.
• Jobb deltid. En liten ekstrajobb må ikke gå ut over studiene, men betyr mye for en stram studentøkonomi.
• Del på utgiftene. Bo sammen med noen og del på utgiftene til bredbånd, strøm og NRK-lisens - og spleis på store ting som vaskemaskin og møbler.
• Bruk pengene smart: Handle mat i butikken - ikke i kiosken, kjøp brukt eller få gratis på finn.no, få med deg studentrabattene.
• Du sparer penger når du: smører niste, dropper kjøpevann, stumper røyken, lager middag for flere dager, tar med termos på lesesalen, venter med mobilbytte, handler på salg, låner bøker og sykler istedenfor å ta taxi.

Av denne grunn, Yara coach gå på en dag

- Det er vesentlig at vedkommende som leder Yara i fusjonssamtalene har tillit internt, sier styrelederen.

Jørgen Ole Haslestad fratrer som konsernsjef  i det delvis statseide gjødselselskapet Yara med umiddelbar virkning. Det melder selskapet selv i en pressemelding.
I meldingen heter det at Haslestad ikke er rett mann til å lede selskapet «blant annet i lys av fusjonssamtalene med CF Industries».

- Vi trodde jo vi hadde funnet en erstatter, men da han trakk seg ble det en ny situasjon. Haslestad skulle uansett gå av om ikke så lenge og han får ikke noen rolle i et eventuelt nytt selskap. Derfor mente vi det var riktig å gjøre dette nå, sier styrelder i Yara, Leif Teksum, til Aftenposten.

- Dere skriver at avgangen «blant annet» handler om fusjonssamtalene. Hvilke andre årsaker ligger bak?
- Det er vesentlig at vedkommende som leder Yara i fusjonssamtalene har tillit internt. I og med at Haslestad ikke vil ha noen fremtidig rolle, ville det være vanskelig både for ham og for styret.
- Hva synes Haslestad selv om beslutningen?
- Han har tatt det til etterretning og håndtert det på en profesjonell måte.
- Men han ville gjerne fortsette?
- Det har vi ingen kommentar til.

Brandtzæg trakk seg fra jobben

Yara er i pågående fusjonssamtaler med amerikanske CF Industries. Samtalene førte til at Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg, som opprinnelig skulle ta over senest 1.februar 2015, trakk seg fra jobben.
Da nyheten sprakk, varslet Yara at Haslestad ville sitte inntil videre samtidig som jakten på hans etterfølger skulle fortsette. Finansdirektør Torgeir Kvidal er utnevnt som konstituert konsernsjef.

Så lenge vi er i fusjonssamtaler er det ikke aktuelt å gjenoppta arbeidet med å finne en permanent løsning, sier Teksum.

Jørgen Ole Haslestad har ledet Yara siden 2008. Nå har altså to toppledere forsvunnet fra selskapet som følge av de pågående fusjonssamtalene.
- Jeg er ikke enig i din beskrivelse. Haslestad har sittet siden 2008. Nå har vi konstituert en leder som styret er veldig komfortabel med. Han har vært sentral i de samtalene som pågår og kjenner alle delene av virksomheten. Dette er udramatisk for styret, Haslestad skulle uansett gå av med pensjon om ikke lenge, sier Teksum.
Dagens Næringsliv skriver at Haslestads avtale om en konsulentrolle i selskapet står ved lag. Han skal i utgangspunktet fungere i en slik rolle til han fyller 65 år, noe som er to år frem i tid.

- Ingen sammenheng med korrupsjonssaken

Yara har det siste året opplevd betydelig støy som følge av at flere tidligere ansatte, deriblant tidligere konsernsjef Thorleif Enger, er tiltalt for korrupsjon. Rettssaken er berammet på nyåret.
Jørgen Ole Haslestad satt i Yara-styret i perioden fra 2004-2008, perioden hvor korrupsjonen ifølge Økokrim skal ha foregått. Som konsernsjef vedtok han også en bot fra Økokrim på 295 millioner kroner. Økokrim beskrev saken som «en usedvanlig alvorlig korrupsjonssak».
Teksum bedyrer at dagens beslutning ikke har noe å gjøre med støyen under Haslestad og rettssaken som kommer.
- Yara som selskap er ikke part i den saken, det er kun enkeltpersoner som er tiltalt, sier han.
Jørgen Ole Haslestad uttalte selv i et lederintervju med Aftenposten i vår at han har opplevd det å stå i saken som «tungt, det har vært leit, det har vært vondt og alvorlig». Hele intervjuet med Haslestad kan leses her.

Omsatte for 85 milliarder kroner

- Yara har hatt betydelig fremgang under Haslestads ledelse.  Samtalene med CF Industries fortsetter nå med Kvidal som leder for forhandlingene, med støtte fra styret og især fra meg som styreleder, sier Teksum.
Torgeir Kvidal har vært finansdirektør i Yara de siste to årene og ansatt i Hydro siden 1991. Yara var opprinnelig landbruksdivisjonen i Hydro, men ble skilt ut i et eget selskap i 2004.
Yara hadde i 2013 en omsetning på drøyt 85 milliarder kroner. Selskapet har snaut 10 000 ansatte.
Staten eier 36 prosent av Yara.
Yara-aksjen er ned 0,25% tirsdag morgen. Dette er mindre enn hovedindeksen på Oslo børs som er ned 0,73 prosent.