Festival tilbyr seg å kjøpe dollar

Etter uventet sterk detaljomsetning, er kronen igjen like sterk som før rentemøtet i juni.
Etter et sterkt fall på 0,9 prosent i mai, var det ventet en viss rekyl i detaljomsetningen i juni. Likevel overrasket SSB-tallene klart, med en økning på 1,2 prosent, skriver Finansavisen.
For varekonsumindeksen var økningen 1,5 prosent.

Ifølge TDN Finans var medianforventningen en økning i detaljomsetningen på rundt 0,4-0,5 prosent.

Sterkeste siden juni
Dette sendte kronen enda høyere, etter løftet som fulgte mandagens KPI-tall. I går formiddag lå kronen på 8,23 mot euro, men noe av denne bevegelsen farges også av svakere vekstutsikter for eurosonen.
På under to uker har dermed kronen styrket seg med over 20 øre mot euro, og er for første gang tilbake på nivåene fra før rentemøtet i juni, da Norges Bank overrasket med å antyde et mulig rentekutt.
- Fortsatt er imidlertid kronen noe svakere enn kursen Norges Bank har lagt til grunn for tredje kvartal, understreker sjeføkonom Erlend Lødemel i Arctic Securities overfor Finansavisen.

Rentekutt fortsatt mulig
Bak gjeldende rentebane forutsetter Norges Bank en importveid kronekurs på 91,50 i tredje kvartal. I går hadde kursen styrket seg til 92,4.
Selv om kronen ikke lenger er like svak som i juli, noe som isolert økte sannsynligheten for en renteheving, er den altså ikke sterk nok til at det i seg selv tilsier økt sannsynlighet for et rentekutt.
Til tross for flere sterke nøkkeltall den siste tiden, er Lødemel likevel ikke overbevist om at Norges Bank helt utelukker et rentekutt ved det kommende rentemøtet.
- Det viktigste vil være om oljeinvesteringstellingen fortsatt viser et like stort fall i 2015-investeringene. Dessuten vil BNP-tallene neste uke være viktige for vurderingene, understreker han overfor Finansavisen.

Drones kan lett føre til at du kaller inn millioner

Salget av kameradroner har eksplodert, og bare et fåtall av kjøperne er klar over hvilket ansvar de har når de er i lufta.
Over 10 000 nordmenn har kjøpt kameradrone, men kun et hundretalls har tegnet spesifikk ansvarsforsikring. De
risikerer dermed å stå personlig ansvarlig ved skade på person eller eiendom, skriver Finansavisen i dag.
Nå kommer ikke en slik drone så veldig langt på egen hånd, men det finnes utstyr som gjør det mulig å fly en drone 20 kilometer ved hjelp av kamera og skjerm. På en slik tur kan den forvolde stor skade.

Noe å tenke på
Beregninger utført for Finansavisen av ingeniør Gunnar Rokseth i bransjeorganisasjonen for Ubemannede luftfartøy i Norge (UAS Norway) viser at en drone på 2,5 kilo, ved et fall fra 100 meter, har en anslagskraft ti ganger så stor som en profesjonell fotballspillers straffespark.
En drone på avveie kan dermed få fatale følger.
I verste fall kan det være snakk om skader for millioner, og ettersom ansvarsforsikringene sjelden dekker mer enn opptil én million kroner, kan piloten eller den ansvarlige bli sittende igjen med restkravet.
- Den fremste faren er risikoen for alvorlig personskade dersom de faller ned, hvilket kan være ekstremt kostbart, sier operational manager Anders Berthinussen i forsikringsselskapet Van Ameyde til avisen.

Droner stikker ofte av
Flyoperativ inspektør Morten Raustein i Luftfartstilsynet frykter konsekvensene av hva han betegner som eskalerende galskapsflyging, med billige droner som setter både helse, verdier og næringen på spill.

Raustein viser til at all nytteflyving krever operatørtillatelse fra Luftfartstilsynet, og mener folk har for stor tillit til produktene på forbrukermarkedet.
- I «folkedronene» leveres alle komponenter av laveste tilbyder, og kvaliteten blir deretter. De er notoriske på å stikke av, og alle er like overrasket hver gang, sier Raustein.
Han forteller også om annonser som nå dukker opp i lokalaviser overalt, der det loves dusør for droner som har flydd avgårde på egen hånd.

Pizzabakeren tjent 34 millioner mennesker. Inntekter på 50 millioner mennesker.

Pizzabakeren i Stavanger kan gni seg i hendende over rekordtall for 2013.

Både Peppes Pizza og Dolly Dimples tall for 2013 gir inntrykk av et pizzamarked i begrenset vekst. I en periode der Dolly Dimples har tapt 125 millioner de seneste fem årene, sitter landets ukronede pizzakonge, Jens Ulltveit Moe, igjen med usle 6,25 kroner pr. hundrelapp i omsetning på Peppes Pizza, skriver Finansavisen.
Hos Pizzabakeren i Stavanger lukter det derimot langt mer fugl av regnskapene. Franchisekjeden med 100 utsalgssteder omsatte for 554 millioner i 2013 — en økning på drøye 13 prosent fra 2012.
- Her går det veldig bra. 2013 ble et fantastisk år, sier daglig leder Jan Henrik Jelsa til Finansavisen.
Morselskapet Pizzabakeren Invest, der samtlige franchiseinntekter hopes opp, omsatte for rekordstore 50,6 millioner, som er en oppgang fra 44,4 i 2012. Driftsresultatet steg til 33,6 fra 28,9 millioner.
Jelsa opplyser at den sterke veksten i 2013 fortsetter inn i 2014, og sier at de ligger «godt an» til å nå budsjettet på 600 millioner.

Hyggelig for franchisetakerne
Produsenten av de runde ostefylte er den raskest voksende pizzakjeden i Norge, og Jelsa gleder seg over de gode resultatene blant franchiseforetakene.
- Det er veldig gledelig å se at driften og etableringen av nye utsalgssteder fortsetter, sier han til Finansavisen.I 2011 hadde franchisetakerne en resultatmargin på 7,5 prosent. I 2012 vokste den til 8,5 prosent og i 2013 er den «ganske nærme» 10 prosent.
Med slike tall er det kanskje ikke så ille å betale 10 prosent i royalty til Pizzabakeren Invest.

Regjeringen gir laksenæringen bruker

Regjeringen gjør det lettere for fiskeeksportører å få garantier for eksport til Ukraina. Det skjer som en følge av Russlands boikott.
Tiltaket er ett av flere som ble kjent etter et møte mellom bransjen og fiskeriminister Elisabeth Aspaker torsdag.
- Næringen har kommet med flere konstruktive forslag, og vi er nå klare med de første tiltakene, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Garantier
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) har åpnet for å refinansiere garantier til fiskeeksport til Ukraina gjennom sin u-landsordning. Dette gjør at GIEK Kredittforsikring kan ta større risiko i Ukraina, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.
Regjeringen har også besluttet å bevilge økte midler til markedsføring av laks, ørret og pelagisk fisk i regi av Sjømatrådet, og det er tatt initiativ til styrking av det veterinærfaglige samarbeidet mellom Norge og Ukraina.
- Vi har fortsatt sterk etterspørsel etter sild i Ukraina, men kjøpsevnen er dårligere. Når vi nå kan bruke sterkere virkemidler via GIEK, håper vi det vil styrke handelen, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL).
Forhandlinger
Samtidig er forhandlingene ferdige om en bilateral kommisjon for handels-, nærings- og økonomisk samarbeid mellom Norge og Ukraina, og intensjonen er å signere avtalen i høst. Kommisjonen vil være en viktig arena for å forbedre markedsforholdene for norsk sjømatnæring i Ukraina, understreker departementet.
Norge kontakter også Færøyene med tanke på å få dem til å avvikle eksportavgiften på 2 danske kroner per kilo sild og makrell som tas til land i Norge.
Sjømatnæringen har tidligere kommet med en lang rekke ønsker til fiskeriministeren. Blant dem er å få overføre deler av ubrukte silkdekvoter til neste år, og tillatelse til å ha mer fisk enn vanlig i mærdene for en periode. Får oppdretterne lov til dette, kan de unngå å måtte slakte fisk de ikke får solgt. Fiskeriministeren skal vurdere også disse tiltakene.
-Positive tiltak
- Vi opplever tiltakene som kom i dag som positive tiltak.  Vi opplever også at vi har en god dialog med departementet og politisk ledelse, og regner med et rask avklaring på de andre spørsmålene som er til vurdering, sier Ystmark.
Han er opptatt av ikke å svartmale situasjonen for næringen etter at Russland satte i verk sanksjoner mot næringen.
- Vi er ikke veldig bekymret for laksesektoren, der vi har hatt en global etterspørselsvekst som har vært større enn produksjonsveksten. Også når det gjelder ørret er det mulig å få til en omstilling med en litt mer fleksibel produksjonsregulering. Det er silden som er hardest rammet, sier han.

Krisen nærmer seg fra hjertet av Europa

Tyskland har vært Europas håp og trøst. Arbeidsledigheten har sunket der, mens den har steget i andre land. Ingen så for seg en nedtur i tysk økonomi så sent som for et par uker siden. Nå ligger det an til krangel mellom landene i eurosonen, med krav om at noen må kaste på mer kull.
Det merkelige er ikke at det igjen er noenlunde bra vekst i Spania, fem år etter at landet ble rammet av eurokrisen.

Det virkelige overraskende er at den økonomiske veksten i Tyskland – som så langt har vært god – falt til under null på forsommeren. Og det ser ikke stort bedre ut i Frankrike og Italia.
Budskapet er klart. Eurosonen leverer ikke – og krisen nærmer seg Europa hjerte. Det er politisk dynamitt.
Når selv lokomotivet Tyskland mister farten, svekkes fremtidstroen i Europa ytterligere. Det skaper et press for handling. De strenge kjørereglene som Tyskland har pålagt sine europeiske samarbeidspartnere, vil komme under press.
Eurokrisens to ansikter
Eurokrisen, som begynte i Hellas i 2009 og spredte seg til Portugal, Spania og Irland, har alltid hatt to sider: Arbeidsledighet og finansiell krise.
For Tyskland og andre nordeuropeiske land var "eurokrisen" finansiell – faren for at samarbeidet om en felles valuta kunne ryke. Frykten var at den finansielle krisen i Hellas, med stadig høyere renter, skulle smitte over på Italia og Spania. Disse to landene var nemlig for store til kunne reddes av regjeringene i de øvrige eurolandene.
Frykten for en finansiell panikk forsvant da sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, sommeren 2012 utstedte et løfte om at banken ville gjøre alt som var nødvendig – "whatever it takes" – for å redde euroen.
Mer enn disse ordene skulle det ikke til. Det var ikke lenger nødvendig for kriselandene å betale blodrenter. Den finansielle eurokrisen var over.
For kriselandene i utkanten av eurosonen dreide eurokrisen seg vel så mye om massearbeidsledigheten som brakte minnene om 1930-tallet tilbake. Og der er det liten bedring.
Arbeidsledighet borte og hjemme
I Nord-Europa ble rekordledigheten i land som Spania og Hellas nærmest sett som en nødvendighet for å få ned lønningene og øke konkurranseevnen.
Det er noe annet hvis veksten stanser og arbeidsledigheten øker i sentrum av Europa. Det kan ikke EUs toneangivende land overse.
Det hjelper ikke på utsiktene at Europa nå er nær deflasjon – synkende priser – som kan lokke forbrukere og bedrifter til å utsette sine innkjøp.
Hvis det dystre bildet bekreftes når nye tall kommer om tre måneder, vil presset øke for at minst en av to ting vil skje:
Enten må Den europeiske sentralbanken trykke penger som forsøkes lånt ut via europeiske banker – som i mange tilfeller først må styrkes gjennom innsprøyting av ny kapital.
Eller så det slakkes på budsjettreglene i eurosonen så det kan brukes mer penger over statsbudsjettet. Frankrike har alt gitt beskjed at forsøket om å holde underskuddet på statsbudsjettet under det tillatte "taket " (på tre prosent av nasjonalproduktet) er oppgitt for enda et år.
Her blir det bråk både mellom land og mellom sentralbankfolk og finansministre.
Men til syvende og sist er det Tysklands forbundskansler Angela Merkel som bestemmer. Hvis hun virkelig må gjøre noe, kommer hun antagelig til å gå med på slakke på budsjettreglene snarere enn å gå med på at sentralbanken trykker mer penger.

Bedre forberedt Ebola varsling

I dag gikk Helsedirektoratet gjennom hvordan vi skal bli bedre rustet dersom en ebolasmittet-pasient kommer til Norge med fly. Alarmen som gikk på Værnes denne uken viser at vi er for dårlig forberedt.
Mandag denne uken gikk alarmen på Værnes lufthavn, etter mistanke om at en av passasjerene på et KLM-fly fra Amsterdam kunne være smittet av ebolaviruset.
Rundt 100 passasjerer, inkludert personen som kunne være smittefarlig, ble holdt igjen i to og en halv time.
Alarmen var falsk, og det ble raskt varslet en gjennomgang.
I dag ba Helsedirektoratet om en rekke tiltak i kommunene og luftfarten for å være bedre sikret neste gang det slås ebola-alarm i Norge.

– Dette er et viktig møte, særlig for dem som jobber i luftfarten. De er de som først kommer i kontakt med passasjerene og som kan varsle oss dersom det er mistanke om smitte, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Svein Lie.
Nærmere 20 representanter fra myndighetene, Folkehelseinstituttet og representanter for luftfarten var i dag hos Helsedirektoratet for å finkjemme rutinene.
– Rutinene må finkjemmes

Ebolaepidemien som herjer i Vest-Afrika har til nå krevd over 1000 menneskeliv, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært utbruddet som en internasjonal helserisiko.
•Helsedirektoratet ber nå alle norske kommuner gå gjennom egne beredskapsplaner, dersom ebolaviruset kommer til Norge.
•Alt kabinpersonell og flyplassansatte vil nå få oppdatert informasjon om viruset og hvordan de kan oppdage symptomer på sykdommen blant reisende.
– Vi er godt forberedt, sier kommunikasjonssjef i Avinor, Gurli Høeg Ulverud, men sier det alltid er bra med en oppdatering på beredskapsplaner og regelverk.
Ifølge Ulverud har det vært en del spørsmål fra de ansatte om å de har myndighet til å omdirigere fly, og deretter å tømme flyet for passasjerer før en medisinsk vurdering.

Avinor har ansvaret for drift ved 46 flyplasser og er en under samferdselsdepartementet en nasjonal flysikringstjeneste for sivil og militær luftfart.
Myndighet til å tømme fly
– Etter møtet i dag er det klart at vi har myndighet til dette. Ebola er jo en ting i tiden og det er noe som mange er opptatt av, både reisende og ansatte. Da er et slikt møte helt nødvendig, sier hun.
Rapporter etter ebola-alarmen på Værnes lufthavn viser at rutinene var uklare og at situasjonen var dårlig håndtert.
Helsedirektoratet gjør også enkelte rutineendinger for kommunene som er såkalte Point of Entry-kommuner. Disse har særskilte oppgaver for å håndtere smitte dersom det skjer en hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.
Dersom en ebolasmittet passasjer kommer til Norge, skal flyselskapet varsle Helsedirektoratet. Deretter blir det tatt en avgjørelse på pasienten skal sendes til enten Ullensaker, Oslo, Bergen eller Tromsø.

IKEA saksøker staten etter en skatt

Etter en gransking fra Skatteetaten, har Ikea fått en skattesmell på 123 millioner kroner. IKEA er «sterkt uenig» i vedtaket, og trekker staten for retten.

- Ikea Norge har en pågående uoverensstemmelse med skattemyndighetene relatert til en skattemessig problemstilling. Vi har dessverre ikke lyktes med å komme til enighet i dette spørsmålet, og saken blir derfor avgjort i rettsapparatet, skriver kommunikasjonssjef Jan-Christian Thommesen i Ikea i en epost til Dagens Næringsliv.
Skattemyndighetene igangsatte gransking av Ikea i Norge i 2012, og i fjor vedtok etaten å etterligne selskapet for 439 millioner kroner. Det gir Ikea en skattesmell på 123 millioner kroner.
Verken Ikea eller Skatteetaten vil gi konkret informasjon om hva skattetvisten handler om, men i notene i fjorårets regnskap fremkommer det at skattemyndighetene har nektet Ikea fradrag for gjeldsrenter i perioden 2008- 2012.
- Vi betaler skatt i samsvar med alle lover og forskrifter, og mener dette gjelder også i denne saken. Vi har ingen ytterligere kommentarer til den pågående rettssaken, sier Thommesen.
Senior kommunikasjonsrådgiver i Skattedirektoratet Anette Bjerke vil heller ikke uttale seg i sakens anledning.
- Vi kommenterer ikke enkeltsaker.
Saken skal gå over tre dager i Oslo tingrett i november.