Forskere må møte med arbeidsgiver?

Kan virke mot sin hensikt, mener bemanningsselskapet Verto Norge.        

Da Dinside nylig skrev om jobber som aldri utlyses, var ett av rådene fra NAV å møte opp personlig på arbeidsplasser hvor du som arbeidssøker kunne tenke deg å jobbe.

Dette er ikke et godt råd, ifølge bemanningsbyrået Verto Norge. De mener det å dukke opp på døren med CV-en i hånda i verste fall kan ødelegge sjansen for jobb i den bedriften.

Men det trenger ikke være tilfellet for alle.

Uenige om personlig oppmøte

Verto Norge skal ha fått flere tilbakemeldinger fra jobbsøkere, om at de i veiledning fra NAV er blitt rådet til nettopp personlig oppmøte hos bedrifter.

Verto mener derimot at det å møte opp personlig for å levere søknad og CV til ledelsen hører fortiden til, og at man i verste fall kan ødelegge sjansen for jobb. Ikke minst fordi daglige ledere og personalsjefer har en hektisk hverdag, gjerne med avtaler på løpende bånd.

- Det kan fort bli et irritasjonsmoment med flere uanmeldte besøk, og om alle interesserte til en stilling skulle møte personlig blir det mye ekstraarbeid, påpeker Lene Moen Karlsen, kommunikasjons- og markedsansvarlig i Verto.

Sonja Skinnarland, seksjonssjef i NAV, sier til Dinside at ettersom en stor andel av de stillingene som blir bemannet i Norge aldri blir utlyst og tilgjengelig for arbeidssøkerne, vil det være et dårlig råd å gå i å ikke kontakte arbeidsgivere direkte.

Hun påpeker og at bemanningsfirmaer ønsker å selv presentere sine kandidater for arbeidsmarkedet, men at det ikke er den eneste måten å skaffe seg jobb på.

Avhengig av bransje

Ifølge professor i organsisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Ole I. Iversen, vil det å møte opp personlig på en arbeidsplass være en dårlig idé for mange, men slett ikke for alle.

- Jeg tror dette vil variere stort fra bransje til bransje og virksomhet til virksomhet. I de fleste bransjer vil det ikke fungere å møte opp hos en virksomhet og si man har lyst til å jobbe der. Man må ha en avtale på forhånd. Generelt sett gjelder dette i de fleste bransjer og i hvert fall for store virksomheter, mener Iversen.

Derimot mener Iversen kan det være en idé å møte opp personlig hos små virksomheter, for eksempel innen handels- og servicenæringen.

- Her er daglig leder som regel tilstede og tilgjengelig i arbeidstiden. I så fall må man spørre etter daglig leder og fortelle hvorfor man har lyst på å jobbe akkurat i denne virksomheten. Det er også en fordel å ha med seg en ferdig skrevet CV som man kan overrekke samtidig, sier Nilsen.

Lag en avtale

Har du bestemt deg for å møte opp personlig, tror Lene Berg Moen i Verto Norge det er smart å avtale på forhånd og fortelle at du gjerne vil ta en prat og levere CV, om det skulle dukke opp ledige stillinger.

- Gjør et godt forarbeid før du tar kontakt med bedriften, for du skal kunne svare på hvorfor akkurat du vil passe inn hos den aktuelle arbeidsgiveren, sier Moen Karlsen.

Denne fyren har en pistol til å glede seg: Facebook knuser!

Alibaba Group, som står for 80 prosent av netthandelen i Kina, med rekorddebut på New York-børsen.        

Alibaba-gründer Jack Ma har de siste ukene har reist over hele verden for å skape interesse for selskapets aksjer.

Det kan ha nyttet, for den kinesiske giganten, som nå er større enn Amazon og eBay til sammen, og som har 22 000 ansatte rundt om i verden.

Alibaba gjorde det i juni klart at børsene i Shanghai og Hongkong ikke ville kunne ivareta selskapets interesser, og valgte heller å bli børsnotert på New York Stock Exchange (NYSE).

Det etter kniving mellom børsene NYSE og Nasdaq, sistnevnte der Amazon, Apple, eBay, Google, Facebook og Microsoft er børsnoterte.

Men i dag debuterte Alibaba på NYSE - den største børsnoteringen i amerikansk historie.

99 dollar aksjen

Dagens suksess i New York startet med at aksjen, som torsdag kveld ble priset til 68 dollar, åpnet på 92,70 dollar i morges lokal tid - med en total verdi på selskapet på 228,5 milliarder dollar, melder Business Insider.

Aksjen på det kinesiske e-handelsselskapet hadde steget med 36 prosent. I løpet av formiddagstimene steg selskapets verdi med 29,7 milliarder dollar, og aksjen gikk for over 99 dollar. På det meste steg den med nesten 47 prosent.

Det betyr at selskapets verdi spratt opp fra torsdagens IPO med en børsverdi på 169 milliarder dollar, til 243 milliarder dollar, før den sank tilbake til 230 milliarder dollar, tilsvarende 1.463 milliarder kroner.

Suste forbi Facebook

Med det suste den kinesiske e-handelskjempen forbi både Oracle (176), IBM (194), Facebook (200) og rett inn på delt 6. plass med JP Morgan på oversikten over selskapene med høyeste børsverdi.

Til sammenligning «peaket» Facebook første dag på børs på 104 milliarder dollar, i det som da var tidenes største børsnotering innen teknologi og en av de største innen internett.

Vaklende Facebook-start

Da Facebook i 2012 ble børsnotert var første handelsdag et mareritt for investorer. IT-systemene maktet ikke å håndtere de store mengdene transaksjoner som kom inn.

Etter en forsinkelse ble Facebook-aksjer handlet for første gang med en åpningspris på 42,05 dollar - en økning på 11 prosent fra noteringskursen, som var på 38 dollar. I løpet av dagen steg selskapets verdi med 16 milliarder dollar.

Også Facebook-aksjen sank på slutten av dagen, og endte hårfint over startprisen, rapporterte USA Today på åpningsdagen. Og Facebook-aksjen sank også ytterligere de første ukene etter børsnoteringen.

I dag er markedsverdien drøye 200 milliarder dollar.

Største notering noensinne

Alibaba, som blant annet tilbyr online detaljhandel og betalingstjenester, setter med dagens børsdebut rekord i det som ser ut til å være den sterkeste børsnoteringen noensinne.

Aksjen har på ettermiddagen sunket til rundt 90,61 dollar - noe som fortsatt er godt over utropspris for selskapet som ble startet i 1999.

Oppgangen gjør også at gründeren Jack Ma er god for nærmere 30 milliarder dollar, tilsvarende over 190 milliarder kroner.

Du kan reglene for logikk og kort?

Slik unngår du kortsvindel.

   

Det er enkelt og sikkert å betale med kort. Det gjelder både når du handler hjemme i Norge og i utlandet. I følge Forbrukerrådet er det forholdsvis liten sjanse for å bli svindlet med kredittkort. De tre vanligste måtene det skjer på er enten ved å bli frastjålet kortet, ved at noen avleser magnetstripen eller ved betaling via internett.

Huskeregler

Følg noen grunnleggende forholdsregler, så går ferieturen som en drøm.
1: Lær pinkoden utenat. Oppbevar aldri kode og kort sammen! Det regnes som grov uaktsomhet.
2: Koden din er hemmelig. Oppgi den aldri til andre, selv ikke til banken eller til politiet.
3: Bruk alltid chip først, uten å dra magnetstripen i betalingsterminaler.
4: Skjul alltid inntastingen av koden.
5: Lån aldri bort kortet ditt, og slipp det heller ikke av syne. Ikke gi kortet fra deg for å betale.
6: Varsle banken din umiddelbart hvis kortet forsvinner, blir stjålet eller slukt av en minibank.
7: La ikke fremmede hjelpe deg med uttak i minibank, selv om de hevder at maskinen er ødelagt. Dette er en vanlig metode for svindel.

Kontroller kvitteringene

Ellers er det viktig å kontrollere at beløpet er riktig før du taster kode og klar. Ta vare på kvitteringene og sammenlign og sjekk at utgiftene stemmer med kredittkortregningen. Sjekk alltid utskriftene for bruken av kredittkortet og kontroller at det ikke har dukket opp merkelige beløp, for eksempel fra land du aldri har vært i eller ting du aldri har kjøpt.
Sjekk også at kortet ditt er signert på baksiden. Det gir ekstra kontrollmulighet og større sikkerhet.
Dessuten er det en god idé å reise med to kort. Og oppbevar disse hver for seg.

eksperter jobber

Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om arbeidslivet.

Spørsmål: På intervju hos en arbeidsgiver ble jeg fortalt at jeg kunne få en 10 prosent stilling i Lørenskog med kr X pr. time. I annengangsintervju ble jeg fortalt at jobben er i Lillestrøm og at arbeidsgiver ikke kunne garantere en 10 prosent stilling, men kun tilkallingsvakter. På opplæring fikk jeg kontrakten min, og der står det ingenting om timelønn, kosttillegg eller arbeidsklær. I tillegg står det at jeg er vikar. Er det noe jeg kan gjøre eller si til arbeidsgiver før jeg signerer?

Hilsen en som lurer
Jobbeksperten: Utgangspunktet for at bindende arbeidsavtale skal være inngått er at arbeidsgiver har kommet med et tilbud som arbeidstageren har akseptert. Jeg forstår deg slik at det har vært diskutert noe ulike stillinger i intervjuene, men at tilbudet du til slutt fikk, var som tilkallingsvakt i Lillestrøm. Det er opp til deg å avgjøre om du vil akseptere dette tilbudet og du har også anledning til å forhandle med arbeidsgiver om arbeidsvilkårene.
Arbeidsmiljøloven stiller visse krav til hva arbeidsavtalen må inneholde. Det følger av loven at blant annet den avtalte lønnen ved arbeidsforholdets begynnelse, samt eventuelle tillegg eller godtgjørelser som for eksempel kostgodtgjørelse, skal fremgå av arbeidsavtalen. Dette bør du gjøre arbeidsgiver oppmerksom på, slik at det blir inntatt i avtalen. Du står for øvrig fritt til å stille arbeidsgiver spørsmål knyttet til arbeidsavtalen før du signerer, som for eksempel spørsmål om arbeidsklær.
Runar Homble

AFP og ny arbeidsgiver

Spørsmål: Jeg har fått tilbud om ny jobb og lurer på hva jeg bør sjekke. Jeg har avtalefestet pensjon (AFP) der jeg jobber nå. Kan ny arbeidsgiver fortsette innbetalingen på AFP-ordningen for meg? Hvordan beregnes verdien av den avtalefestede pensjonen som jeg allerede har opparbeidet meg?
Jobbeksperten: For å ha rett på AFP må en rekke vilkår være oppfylt. I tillegg til en rekke individuelle vilkår må arbeidsgiver være tilsluttet APF-ordningen (Fellesordningen). AFP er en kollektiv ordning i den forstand at man ikke kan kjøpe en individuell rettighet til en enkelt person. Reglene må være felles for alle. Hva gjelder det siste spørsmålet ditt om opparbeidet verdi på AFP-en din er det helt andre regler på AFP enn for eksempel tjenestepensjon. Du får ikke med deg noen form for fripolise på AFP-en. Reglene er enkle, og til dels «brutale», i den forstand at enten fyller du vilkårene eller så gjør du det ikke. AFP er med andre ord 100 prosent eller 0 prosent avhengig av om man fyller vilkårene eller ei den dagen man skal starte uttak.
Alexandra Plahte

Bør jeg ringe før jeg søker?

Spørsmål: Jeg vet at det er lurt og anbefalt å ringe til fremtidige arbeidsgivere i forkant av å sende søknad. Hva bør man spørre om og hvordan? Hvilke spørsmål bør man unngå? Er det lurt å legge ut som egen kompetanse og erfaring, eller bør man i størst grad stille spørsmål om stillingen?

Hilsen Knut
Jobbeksperten: Ja, det kan være lurt å ringe, men det er ingen nødvendighet for å få jobben. Dersom det er 150 søkere til en stilling, vil hun eller han som står oppført som kontaktperson i stillingsannonsen stå i fare for å bli nedringt. Det kan skape irritasjon hos kontaktpersonen om jobbsøkerne ringer uten å ha klare og relevante spørsmål. Det vil også kunne oppfattes som negativt om de som henvender seg stiller spørsmål som allerede er besvart i stillingsannonsen. De som skal ansette har jo full tilgang til søkernes CV-er og jobbsøknader, så lange utgreiinger om søkernes kompetanse og yrkeserfaring over telefon vil nok kunne oppfattes som ineffektiv tidsbruk.
Konklusjonen er vel at det kan være positivt å ta kontakt dersom man har relevante og reelle spørsmålsstillinger, men at man heller bør unngå det dersom man ikke har et klart formål med samtalen.
Helene Tronstad Moe

Ikke la e-posten ta over arbeidsdagen

For å jobbe maksimalt produktivt bør du kun ta deg av én oppgave om gangen. Om du lar innkomne e-poster forstyrre deg når du egentlig burde konsentrere deg om noen annet, senkes din evne til å få ting gjort drastisk. Ta tilbake kontrollen over din tid - ikke la innkomne e-post styre din arbeidsdag.
Dette gjelder spesielt hvis du jobber med en oppgave som du finner vanskelig eller som du av en eller annen grunn utsetter å gjøre.
«Oi! Der kom det inn en e-post, gitt! Den er sikkert mye mer spennende å lese enn å gjøre det jeg gjør nå...»
Grep 1. Bruker du Outlook til e-post, bør du endre standard oppstartsside til å være kalenderen, ikke innboksen.
Hvorfor? Når du starter opp i innboks dras du mot siste innkomne e-poster, og da er det lett å la seg avspore. Starter du i kalenderen kan du isteden se hvilke avtaler du har gjort med deg selv og andre i dag. Så kan du heller sjekke e-posten etterpå, hvis du mener det er nødvendig.
Grep 2. Skru av alle lyder og varsler om nye e-poster. Skru av ikonet som viser antall uleste e-poster.
Hvorfor? Du slipper å la deg distrahere av siste innkomne e-post. Den er sikkert ikke viktigere enn det du har bestemt deg for å jobbe med nå.
Grep 3. Les e-post kun 2 ganger om dagen.
Hvorfor? Avbrytelser er en av kunnskapsarbeiderens største farer for kontinuitet og flyt i arbeidet. En avbrytelse river deg vekk fra tankerekker og inspirasjon du vil streve med å komme inn i etterpå. Les e-post så ofte som du må, og så sjeldent som du kan komme unna med. Tips: informer kollegaer og andre om at du kun leser e-post X antall ganger om dagen. De venner seg fort til det.
Gjør du disse enkle grepene, vil du merke at du får flere ting gjort. Forvent deg å møte indre motstand og opprør mot roen som sprer seg. Hold ut - du er i ferd med å få større kontroll over tiden.
Morten P. Røvik, produktivitetsekspert

Det er dyrt å leve alene

Mye tyder på at eiendomsmeglere, matvareindustrien og utelivsbransjen kan se lyst på fremtiden.

Det er lenge siden det å bo alene var forbeholdt eldre som hadde mistet sin kjære. Landets aleneboere blir stadig yngre og ikke minst flere.
Vi flytter hjemmefra tidlig. Vi flytter for oss selv igjen etter noen års ekteskap. Snart er vi faktisk en million aleneboere.
Etter nesten fire år alene på 25 kvadratmeter, faller jeg i høst ut av denne statistikken. Antagelig kommer en student til å ta over min «svært sentrale toroms med effektiv planløsning».

Kanskje har hun nettopp kommet til byen. Skulle det bli ensomt for henne, kan hun alltids ta kontakt med en av Oslos øvrige 300.000 aleneboere.
Hun skal nok få det fint.

Ikke noe spleiselag

Andre som kommer til å få det fint, er selskapet som selger hurtigmiddager fra Fjordland. Det samme gjelder Ikea, eiendomsmeglere, boligutbyggere og utelivet – blant annet.
- Å være singel er ekstremt dyrt, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.
- Man har omtrent de samme boligutgiftene som i et parforhold, men bare én inntekt. Det er dyrere å lage mat, dyrere å dra på ferie og dyrere å abonnere på avisen, sier Sandmæl.


Det at så mange bor alene, er selvfølgelig av stor interesse for alle som har noe de vil selge oss.

I sommer kom Statens senter for forbruksforskning (SIFO) med en rapport om fremtidens forbruksvaner. Her ser forsker Eivind Jacobsen blant annet på hvordan flyttemønsteret påvirker forskjellige bransjer.
- Deler av matvareindustrien har helt klart skjønt at det er et marked i aleneboerne. De utvikler stadig flere småpakninger tilpasset husholdninger bestående av én person. Det er åpenbart at de legger opp til å tjene penger på dette, sier Jacobsen.

Smått er dyrt

Aleneboende er den husholdningstypen som vokser mest i alle de store byene. Oslo ligger på topp med en andel på 53 prosent, etterfulgt av Trondheim (45 prosent), Bergen (44 prosent) og Stavanger (42 prosent). Dette gir utelivsbransjen en grunn til å gni seg i hendene.
- Det har aldri vært så mange spisesteder i landet som akkurat nå. Det er kanskje ikke så givende å lage mat til seg selv hver eneste dag, sier Jacobsen.
Flere aleneboere betyr også en økning i vårt boligrelaterte forbruk. Bransjene bygg, møbel og interiør kan forvente god vekst. Dette understrekes ytterligere av at aleneboere i snitt skifter bolig oftere enn andre, skriver Jacobsen i sin rapport om fremtidens forbruksvaner.
- Boligene må utstyres med standardutstyr som TV, stereoanlegg, eggekoker og andre dingser som hører med til et fungerende hjem, sier han.
Til slutt vil selvsagt alle som selger eller leier ut boliger, glede seg over utviklingen.
- Det er de små boligene det er mest rift om, og de er uforholdsmessig dyre sammenlignet med mer romslige leiligheter, sier Jacobsen.

Norge mot strømmen

Mye tyder på at veksten i antall aleneboere vil fortsette. Lange utdanninger krever at folk flytter på seg. Men som på så mange andre områder, er det Norge som er annerledeslandet.
- Vi skal ikke lenger enn til Sverige og Danmark for å se at trenden er motsatt, sier Jacobsen.
Spesielt i Sør-Europa har den økonomiske krisen gjort at mange unge blir boende hjemme hos mamma og pappa til de nærmer seg 30