eksperter jobber

Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om arbeidslivet.

Spørsmål: På intervju hos en arbeidsgiver ble jeg fortalt at jeg kunne få en 10 prosent stilling i Lørenskog med kr X pr. time. I annengangsintervju ble jeg fortalt at jobben er i Lillestrøm og at arbeidsgiver ikke kunne garantere en 10 prosent stilling, men kun tilkallingsvakter. På opplæring fikk jeg kontrakten min, og der står det ingenting om timelønn, kosttillegg eller arbeidsklær. I tillegg står det at jeg er vikar. Er det noe jeg kan gjøre eller si til arbeidsgiver før jeg signerer?

Hilsen en som lurer
Jobbeksperten: Utgangspunktet for at bindende arbeidsavtale skal være inngått er at arbeidsgiver har kommet med et tilbud som arbeidstageren har akseptert. Jeg forstår deg slik at det har vært diskutert noe ulike stillinger i intervjuene, men at tilbudet du til slutt fikk, var som tilkallingsvakt i Lillestrøm. Det er opp til deg å avgjøre om du vil akseptere dette tilbudet og du har også anledning til å forhandle med arbeidsgiver om arbeidsvilkårene.
Arbeidsmiljøloven stiller visse krav til hva arbeidsavtalen må inneholde. Det følger av loven at blant annet den avtalte lønnen ved arbeidsforholdets begynnelse, samt eventuelle tillegg eller godtgjørelser som for eksempel kostgodtgjørelse, skal fremgå av arbeidsavtalen. Dette bør du gjøre arbeidsgiver oppmerksom på, slik at det blir inntatt i avtalen. Du står for øvrig fritt til å stille arbeidsgiver spørsmål knyttet til arbeidsavtalen før du signerer, som for eksempel spørsmål om arbeidsklær.
Runar Homble

AFP og ny arbeidsgiver

Spørsmål: Jeg har fått tilbud om ny jobb og lurer på hva jeg bør sjekke. Jeg har avtalefestet pensjon (AFP) der jeg jobber nå. Kan ny arbeidsgiver fortsette innbetalingen på AFP-ordningen for meg? Hvordan beregnes verdien av den avtalefestede pensjonen som jeg allerede har opparbeidet meg?
Jobbeksperten: For å ha rett på AFP må en rekke vilkår være oppfylt. I tillegg til en rekke individuelle vilkår må arbeidsgiver være tilsluttet APF-ordningen (Fellesordningen). AFP er en kollektiv ordning i den forstand at man ikke kan kjøpe en individuell rettighet til en enkelt person. Reglene må være felles for alle. Hva gjelder det siste spørsmålet ditt om opparbeidet verdi på AFP-en din er det helt andre regler på AFP enn for eksempel tjenestepensjon. Du får ikke med deg noen form for fripolise på AFP-en. Reglene er enkle, og til dels «brutale», i den forstand at enten fyller du vilkårene eller så gjør du det ikke. AFP er med andre ord 100 prosent eller 0 prosent avhengig av om man fyller vilkårene eller ei den dagen man skal starte uttak.
Alexandra Plahte

Bør jeg ringe før jeg søker?

Spørsmål: Jeg vet at det er lurt og anbefalt å ringe til fremtidige arbeidsgivere i forkant av å sende søknad. Hva bør man spørre om og hvordan? Hvilke spørsmål bør man unngå? Er det lurt å legge ut som egen kompetanse og erfaring, eller bør man i størst grad stille spørsmål om stillingen?

Hilsen Knut
Jobbeksperten: Ja, det kan være lurt å ringe, men det er ingen nødvendighet for å få jobben. Dersom det er 150 søkere til en stilling, vil hun eller han som står oppført som kontaktperson i stillingsannonsen stå i fare for å bli nedringt. Det kan skape irritasjon hos kontaktpersonen om jobbsøkerne ringer uten å ha klare og relevante spørsmål. Det vil også kunne oppfattes som negativt om de som henvender seg stiller spørsmål som allerede er besvart i stillingsannonsen. De som skal ansette har jo full tilgang til søkernes CV-er og jobbsøknader, så lange utgreiinger om søkernes kompetanse og yrkeserfaring over telefon vil nok kunne oppfattes som ineffektiv tidsbruk.
Konklusjonen er vel at det kan være positivt å ta kontakt dersom man har relevante og reelle spørsmålsstillinger, men at man heller bør unngå det dersom man ikke har et klart formål med samtalen.
Helene Tronstad Moe

Ikke la e-posten ta over arbeidsdagen

For å jobbe maksimalt produktivt bør du kun ta deg av én oppgave om gangen. Om du lar innkomne e-poster forstyrre deg når du egentlig burde konsentrere deg om noen annet, senkes din evne til å få ting gjort drastisk. Ta tilbake kontrollen over din tid - ikke la innkomne e-post styre din arbeidsdag.
Dette gjelder spesielt hvis du jobber med en oppgave som du finner vanskelig eller som du av en eller annen grunn utsetter å gjøre.
«Oi! Der kom det inn en e-post, gitt! Den er sikkert mye mer spennende å lese enn å gjøre det jeg gjør nå...»
Grep 1. Bruker du Outlook til e-post, bør du endre standard oppstartsside til å være kalenderen, ikke innboksen.
Hvorfor? Når du starter opp i innboks dras du mot siste innkomne e-poster, og da er det lett å la seg avspore. Starter du i kalenderen kan du isteden se hvilke avtaler du har gjort med deg selv og andre i dag. Så kan du heller sjekke e-posten etterpå, hvis du mener det er nødvendig.
Grep 2. Skru av alle lyder og varsler om nye e-poster. Skru av ikonet som viser antall uleste e-poster.
Hvorfor? Du slipper å la deg distrahere av siste innkomne e-post. Den er sikkert ikke viktigere enn det du har bestemt deg for å jobbe med nå.
Grep 3. Les e-post kun 2 ganger om dagen.
Hvorfor? Avbrytelser er en av kunnskapsarbeiderens største farer for kontinuitet og flyt i arbeidet. En avbrytelse river deg vekk fra tankerekker og inspirasjon du vil streve med å komme inn i etterpå. Les e-post så ofte som du må, og så sjeldent som du kan komme unna med. Tips: informer kollegaer og andre om at du kun leser e-post X antall ganger om dagen. De venner seg fort til det.
Gjør du disse enkle grepene, vil du merke at du får flere ting gjort. Forvent deg å møte indre motstand og opprør mot roen som sprer seg. Hold ut - du er i ferd med å få større kontroll over tiden.
Morten P. Røvik, produktivitetsekspert