Lave renter gir bare den største gjelden

Sentralbanken står i fare for å utspille sin rolle når den blir presset til å holde renten lav på grunn av omverdenen og valutakursen.

I oktober fulgte den svenske sentralbanken etter Japan og satte styringsrenten til 0 – null – prosent. Norges Bank må kanskje følge etter. Å fjerne skattefradraget for gjeldsrenter er et virkemiddel for å unngå et finansielt kaos, som så lave renter kan forårsake.
Her hjemme ligger nå styringsrenten på 1,5 prosent. I motsetning til hva mange boligkjøpere tror: Lavere renter er ikke noe å rope hurra for. På lang sikt vil det gjøre norsk økonomi ustabil og sårbar. Det er ingen tjent med.

Favoriserer godt voksne

Dyre boliger favoriserer godt voksne med formue og stenger ute unge boligkjøpere.
Samtidig går vi mot en eldrebølge. Vi lever lenger. For 30 år siden kunne kvinner regne med å bli 76 år gamle, og menn 70 år. De som blir født i dag blir i gjennomsnitt henholdsvis 84 og 80 år. Vi vet at forbruket avtar jo eldre folk blir.
Hvis vi tror vi skal leve lenge og er usikre på hvor mye vi får i pensjon, vil vi spare for å sikre oss en trygg alderdom. I Norge er trenden at stadig flere i privat sektor går fra å vite akkurat hvor mye de får i pensjon livet ut, til at pensjonen blir et resultat av hvor stor avkastning en får på pensjonssparingen.

Konsumet forandres

Fra USA vet vi at folk i gjennomsnitt når et maksimalt konsum rundt 46 år, og at konsumet deretter faller gradvis jo eldre de blir.
Hva en konsumerer forandrer seg også i Norge over livsløpet. Mens de fleste prioriterer bolig, varer og utstyr før 46 år, kjøpes den dyreste bilen når en runder 53. Rundt pensjonsalderen er det høyt forbruk av ferier og ferieboliger, mens rundt 70 år er det cruiseferier som gjelder. Etter 70 års alder faller konsumet raskt.
Dagens skattesystem gjør det fordelaktig å låne penger og investere i boliger. For dem som har så høy formue at de må betale formuesskatt, er det å ta opp lån og investere i flere boliger det smarteste de kan gjøre. På den måten reduseres denne skatten.
For dem som skal inn på boligmarkedet kreves det 20 prosent egenkapital. Med lav rente er det vanskelig å spare opp nok egenkapital. Ekstra vanskelig blir det når de lave rentene og gunstige skatteordningene gjør at boligprisene stiger mye raskere enn avkastningen på sparepengene.

Renten «virker» annerledes nå

I motsetning til hva Sentralbanken har trodd, gir ikke lav rente større forbruk – bare større gjeld.
De siste tiårene har gjelden i husholdningssektoren økt kraftig, fra rundt 100 prosent av disponibel inntekt i år 2000, til 200 prosent i dag. Det vil forenklet si at i gjennomsnitt har en familie i Norge dobbelt så høy gjeld nå som for bare 15 år siden.
I samme periode har kommunene økt gjeldsgraden kraftig. I 2000 var den samlede nettogjelden i kommunene ti prosent av inntektene, mens den har økt til over 40 prosent i dag.
Etter 2008 er renten blitt holdt svært lav i Norge. Men, til tross for den lave renten har ikke folk brukt like mye penger på varer og tjenester som både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå hadde trodd. I sine økonomiske modeller skulle konsumet vært mye høyere i alle år siden 2008, gitt den lave rente.
Det de ikke har tatt hensyn til i sine modeller er at befolkningen blir eldre, og vi lever lenger. Og mange av oss er bekymret for boligprisene på vegne av våre barn. Er vi utrygge på fremtiden, ja, da sparer vi litt mer.
Og hva skal vi spare i når renten er så lav, og det er veldig gode skatteordninger som favoriserer bolig? Svaret gir seg selv. Har vi råd, tar vi opp et nytt lån og kjøper en leilighet for våre barn, eller for å leie den ut.

Hvem skal passe på?

Sentralbanken står i fare for å utspille sin rolle når den blir presset til å holde renten lav på grunn av omverdenen og valutakursen.
I dag holder Norges Bank styringsrenten 0,5 prosentpoeng høyere enn den ville gjort om ikke gjelden var så høy i husholdningene. Finanstilsynet advarer mot gjeldsveksten, men har bare ansvar for at banker er sikre hver for seg. Regjeringen har pålagt banker økte kapitalkrav for at de skal være mer solide i møte med en kraftig nedtur i økonomien.
Til tross for økte kapitalkrav og økt krav til egenkapital for dem som skal kjøpe boliger, stiger fortsatt gjelden mer enn inntektene. Og boligprisene fortsetter å stige.
Så lenge prisen på kreditt er så lav og tilgangen så rikelig, risikerer vi at ubalansene fortsetter å gå opp. Det kan bli tungt å sitte med dyre boliger i nedgangstider. Annet forbruk må reduseres, og det øker risikoen for at bedrifter går konkurs og unge arbeidstagere mister jobben.
Noen av oss husker årene etter 1989, da alt dyrt ble lite verdt, og du kunne kjøpe leilighet sentralt i Oslo for en billig penge. Ansvaret for helheten er det Regjeringen og Stortinget som har!

Bredt skatteforlik takk!

Den største risikoen for norsk økonomi er den høye gjelden. Det som har drevet den i været, er lav rente og altfor gunstige skatteordninger knyttet til lån og investering i bolig.
For å sikre at norsk økonomi forblir robust i fremtiden selv om inntektene fra oljen faller og vi lever lenger, må en gå til kjernen av problemet: prisen på kreditt. Vi vet at renten vil forbli lav lenge, for det er stor sannsynlighet for at vi kan komme i en situasjon der Norges Bank av hensyn til bedrifter og sysselsetting ønsker å kutte styringsrenten.
For å lette Norges Banks ansvar for finansiell stabilitet burde Regjeringen fjerne det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. På den måten kan vi unngå den økende risikoen for boligboble og bankkrise som dagens økonomiske politikk nører opp under.
Jeg håper det kommer som en anbefaling fra Scheele-utvalget 2. desember, selv om det ligger i ytterkanten av dets mandat.

Penger er ikke alt, og vekst er viktigere

Sammenhengen mellom inntekt og lykke har sikret Norges plass på lykketoppen i flere år. Men nå tar land med sterk økonomisk vekst innpå.
Lister over verdens lykkeligste land er yndet lesning, særlig blant skandinaver. Sammenhengen er kjent, og kanskje litt nedslående for forkjempere for ikke-materiell lykke: høyere inntekt er lik høyere lykkefølelse.
Sammen med høy forventet levealder, lavt korrupsjonsnivå og en følelse av generøsitet i samfunnet, har det ført Danmark (nr. 1), Norge (nr. 2) og Sverige (nr. 5) til topp fem blant de lykkeligste nasjonene i verden – senest ifølge FNs World Happiness Report for 2013.
Men en fersk undersøkelse gjort av Pew Research Center i USA, viser at land med sterk økonomisk vekst – men med langt lavere inntektsnivå – er i ferd med å ta igjen rike land i hvordan de ser på sin egen situasjon. Undersøkelsen ba respondentene å angi på en skala fra null til ti hvor fornøyde de er med livet og teller dem som svarer mellom syv og ti som tilfredse.
I 2007 svarte 57 prosent av respondentene i rike land at de var tilfredse, mot 33 prosent i vekstland, og bare 16 prosent i fattige land (Norge var ikke med i undersøkelsen).
Men i 2014 har gapene langt på vei minsket: 54 prosent av respondentene i rike land anser seg som fornøyd, mens andelen i land med sterk økonomisk vekst har bykset frem til 51 prosent. Var ikke penger alt likevel?

- Naturlig å sammenligne med før

- Det er et rimelig funn, sier Ottar Hellevik, forsker på norsk tilfredshet og forfatter av boken Jakten på den norske lykken.
- Når du spør folk hvor lykkelige de føler seg er det naturlig at de sammenligner seg selv – enten med hvordan andre har det, eller med hvordan de hadde det før. Det har effekt på både folks lykkefølelse og tilfredshet, sier han.
Han understreker at det ikke er et en-til-en-forhold mellom penger og lykke.
- Det er mer sannsynlig at folk som har det godt økonomisk er lykkeligere. Derfor er det blitt kalt et paradoks at lykkenivået ikke har steget i rike land med økonomisk vekst, sier Hellevik.
- Det som øker lykkefølelsen er at høy inntekt stimulerer følelsen av økonomisk trygghet, framtidsoptimisme og tilfredshet. Dersom høy inntekt i stedet stimulerer ønsker om forbruk og anskaffelser, er dette negativt for sjansen for å føle seg lykkelig. Det er penger en har, men ikke bruker, som er gunstig for tilfredsheten.
Særlig Indonesia, Kina og Pakistan har gjort de største fremskrittene i befolkningens tilfredshet. I Kina, som siden 2007 har hatt en gjennomsnittlig årsvekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på nærmere ti prosent, oppgir nå 59 prosent at de er tilfredse, mot 33 prosent i 2007. Indonesia, med en BNP-vekst på seks prosent, har økt andelen som betegner seg selv som tilfredse med hele 35 prosentpoeng, til 58 prosent.

Blir vi forbigått?

Så gjenstår det å se – vil den norske lykken bli forbigått av mindre velstående land i sterkere vekst? I andre enden av skalaen ligger nemlig land med negativ vekst, som Spania. Fra 2007 til i dag har den spanske lykkefølelsen sunket fra 66 til 54 prosent – parallelt med spanjolenes store økonomiske utfordringer.
- Dersom spådommer om vanskeligere tider for Norge slår til, vil det nok få utslag for den allmenne lykkefølelsen. Noe av årsaken til den norske tilfredsheten er at vi har et samfunn som oppleves som velfungerende, og at vi har en velferdsstat som tar vare på oss hvis det skjer noe. Skjer det endringer i denne tryggheten kan det få utslag i den norske lykken, sier Hellevik.

Varer juleferien kalenderen gir en belønning mer enn én milliard

Vi vil bruke 10.350 kroner hver på julehandel i år, tror Hovedorganisasjonen Virke.

Hovedorganisasjonen Virke presenterte mandag sine anslag for årets julehandel. 53 milliarder kroner anslår de vi vil legge igjen i forbindelse med julemåneden desember.
Det er fem prosent mer enn i fjor. Noe av veksten forklares ved at desember i år starter på en mandag, mens det i fjor var på en søndag.
- Én ekstra handledag i desember gir utslag. Det vil nok utgjøre 2-3 prosents handelsvekst, sier Bror W. Stende, direktør for Virke mote og fritid, til Aftenposten.
De prosentene utgjør mellom 1 og 1,5 milliarder kroner.
Resten tilskrives befolkningsvekst og prisøkning.
Hver av oss kommer til å bruke ca. 10.350 kroner på julehandelen. Det er rundt 400 kroner mer enn i fjor.

Butikkene avhengige av julehandelen

Mat og drikke står for en stor del - 42,5 prosent - av omsetningen i desember. Juleomsetningen er svært viktig for mange bransjer.
- De som er mest avhengig av julehandelen er for eksempel leketøysbutikker, der mange tredobler sin omsetning i desember, sier Stende.
Disse bransjene mer enn dobler omsetningen i julehøytiden: Gullsmedbutikker, kjøkkenutstyr, platebutikker, bokhandlere, urmakere, elektronikkbutikker.

Sprer kjøpene gjennom året

Side 1980-tallet har julehandelen økt jevnt og trutt, med unntak av 1988 og 2012, da det var en nedgang.
Ifølge prognosene vil vi handle 34 prosent mer i desember enn snittet for resten av året. Forskjellen mellom handelen i desember og resten av året er langt mindre nå enn på 90-tallet.
I 1992 handlet vi 50 prosent mer i desember samenlignet med resten av året.
- Vi har nå så god råd at vi handler jevnere gjennom året, sier Stende.
Les også: En av dem tjener på sommersol, den andre taper

Flertallet velger bort netthandel

Fire av ti planlegger å handle julegaver på nett. Det kommer fram i en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Nets Norway , et selskap som blant annet leverer betalingsløsninger både for nett og butikk. Det melder NTB.
I snitt planlegger nordmenn å bruke 2100 kroner på gaver på nett, 60 kroner mer enn i fjor. Og det er litt flere kvinner enn menn som planlegger nettkjøp til julehøytiden, i følge undersøkelsen.

Flest kvinner netthandler

Andelen som tror de kommer til å handle på nett – 41 prosent av kvinnene og 38 prosent av mennene – er omtrent som i fjor.
Det er flest i gruppen 30-44 år (61 prosent) som planlegger netthandel, men selv i gruppen 60+, som er dem som i minst grad handler på nett, sier 21 prosent at de vil velge denne muligheten før jul.
Et av de omdiskuterte temaene i Regjeringens forslag for statsbudsjettet 2015, er å øke grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner. Handelsnæringen i Norge har uttrykt sterk misnøye med forslaget.
Virke mener det vil rasere norsk handel, og mener det vil kunne koste 10.000 arbeidsplasser.

Forventer rekordhøy julehandel

Kjøpesentergruppen Steen & Strøm tror på rekordhøy julehandel i år. De forventer en salgsøkning på 5,5 prosent fra i fjor, ifølge Dagligvarehandelen.no.
Én ekstra handledag i desember i forhold til i fjor, et godt lønnsoppgjør, lave strømpriser, lave renter og lav arbeidsledighet bidrar til å løfte omsetningen, mener senterledelsen.
- I år tror vi at trenden med webrooming kommer for fullt. Man sjekker produktene på nettet og handler dem på kjøpesentrene. Det er på tide å knuse myten om nettbutikkene mot kjøpesentrene. Kjedebutikkene er svært innovative og vet at de stadig må utvikle seg i alle kanaler, sier markedsdirektør i Steen & Strøm, Stine Søsveen, ifølge Dagligvarehandelen.no.

En telefonsamtale fra kostnadene for banken Ellen 400000

Da Elin Angermund fikk penger fra et boligsalg, ble hun neddynget av sparetilbud fra banker og finansselskaper. Det endte med tap på over 400.000 kroner.

Elin Angermund solgte et hus med solid gevinst i 2005. Da ligningsformuen viste pengene fra boligsalget, begynte banker og investeringsselskaper å ringe for å be henne om å investere, skriver bt.no.
Til slutt lot hun seg overbevise av Fokus Bank til å plassere 750.000 i eiendomsfondet Aberdeen Eiendomsfond Norge II. Investeringen skulle gi en forventet årlig avkastning på 10-12 prosent med mulighet for årlige utbytter. Nå er pengene krympet til 350.000 kroner.
- Jeg hadde ikke bedt om å kjøpe noen spareprodukter. Det var banken som tok kontakt med meg og reklamerte med hvor mye jeg kunne tjene på dette. Nå føler jeg meg rett og slett lurt, sier Elin Angermund.
Hun var ikke kunde i Fokus Bank, og vet ikke hvordan de plukket henne ut som en mulig investeringskunde.
- Men henvendelsene strømmet på etter at jeg hadde solgt huset og skattelistene viste at jeg hadde litt formue, sier Angermund.

Sikkert i eiendom

Hun ble stilt i utsikt både en solid avkastning og besparelser i formuesskatten. Selgeren kom til og med på hjemmebesøk, og til slutt signerte Angermund kontrakten som hadde en løpetid på ti år.
- Jeg fikk flere tilbud om andre investeringer, men tenkte at eiendom måtte være sikkert. Og avkastningen skulle være så god at de 750.000 kunne vokse til bortimot et par millioner i løpet av de ti årene, sier Elin Angermund.
- Men skjønte du ikke at det var en risiko for at disse investeringene kunne medføre tap?
- Mannen fra Fokus Bank overbeviste meg ved å si at dette fondet skulle sikre inntektene mine i fremtiden. Det valgte jeg dessverre å stole på. Men de pengene kan jeg tydeligvis se langt etter.
Andelene hun kjøpte er i dag mer enn halvert i verdi, et tap på rundt 400.000 kroner. Hun har fått utbetalt noe utbytte, men i forhold til å ha plassert pengene i banken, er hun kraftig på minussiden.

«Rimelig klart»

Elin Angermund har klaget til Finansklagenemnda og til banken som i dag er en avdeling av Danske Bank. De avviser at hun er blitt rådet til å investere i noe hun ikke skjønte var risikofylt.
I svaret hevder banken at Angermund fikk presentert Aberdeen Eiendomsfond Norge II på forskriftsmessig vis. «Det bør fremstå som rimelig klart at en investering i dette eiendomsfondet ikke kan likestilles med innskudd på høyrentekonto eller sparing med lav risiko», skriver banken i sitt avslag.

Historisk unikt

Banken deler heller ikke Angermunds oppfatning om at investeringen burde vært definert som høyrisiko da den ble presentert for henne. I svaret skylder de på finanskrisen. «Dette krakket er historisk sett helt unikt, og ingen har med rimelighet kunnet forutse en slik ekstraordinær situasjon», skriver bankens advokatfullmektig, Helene Monrad Bale.
Danske Bank skriver i en e-post til BT at de ikke vil kommentere hvordan de plukket ut kundene som de inviterte til å kjøpe spareprodukter i 2006, og heller ikke hvordan praksisen er i dag. På spørsmål om bankens rutiner for salg av spareprodukter svarer de slik:
«Kravene til de enkelte deler av rådgivningsprosessen er i dag mer spesifikke enn de var før de nye reglene kom i november 2007, men også i 2006 var det viktig at kundene fikk god nok informasjon til å forstå de viktigste elementer i investeringen», skriver juridisk direktør Thorbjørn Gjerde i Danske Bank.

Større ansvar

I Finansklagenemnda er de opptatt av hvordan sparekunder som har havnet i uføret først fikk kontakt med dem som solgte spareproduktene.
- I flere klagesaker som har vært til behandling ved Finansklagenemnda har klager blitt kontaktet av selger, blant annet på bakgrunn av at selger har innhentet ligningstall. I vurderingen av god rådgivningsskikk kan flere faktorer trekkes inn i en totalvurdering. Måten kontakt ble opprettet på hører med i en slik totalvurdering, men meg bekjent er det ikke tillagt avgjørende betydning, sier administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda.
BT har vært i kontakt med rådgiveren som solgte Elin Angermund andelen i Aberdeen Eiendomsfond Norge II. Han mener det var Angermunds bank som hadde videresendt hennes navn, fordi de selv ikke kunne tilby investeringsprodukter av denne typen. Men han opplyser også at Fokus Bank brukte skattelister som grunnlag for å kontakte mulige kunder når de skulle skaffe nye.

- Råkjør fra bankene

I Forbrukerrådet mener de salg av spareprodukter er omfattet av et langt bedre regelverk i dag.
- Uten å kjenne saken i detalj, er det klart at denne sparekunden ville vært langt bedre beskyttet som forbruker i dag enn det som var tilfelle i 2006. I den perioden var det et råkjør fra banker og investeringsselskaper i markedsføring og salg av slike produkter. I dag er det temmelig spesifikke regler for hva som er god forretningsskikk på området, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
Han forklarer at tilkommet EU-regelverk og dommen i Røeggen-saken har lagt andre premisser for hvordan finansprodukter kan selges.
- For det første handler det om at de som selger må sikre at kunden har forstått hva vedkommende begir seg inn på av forpliktelser og risiko. Det skal gjøres gjennom en såkalt hensiktsmessighetstest. I tillegg må de gjennomføre både en sjekk som sikrer at produktene som tilbys er egnet for kunden, og faktisk ivaretar vedkommendes interesser, sier Jorge Jensen.

Nå fjerne selgere av varer og merkevarer nøkkelhull

For tre år siden startet Kiwi en priskrig på nøkkelhullsvarene som gjør det ulønnsomt for dem som lager matvarene. Nå forsvinner merket fra flere sunne matvarer.

- Nøkkelhullmerket er et klart og tydelig symbol som mange kan ha nytte av. Men hvis ikke alle sunne varer har det, blir jo merkeordningen meningsløs, sier Joachim Henstad.
Aftenposten har sjekket 20 matvarer som var nøkkelhullsmerket i 2011. Åtte av varene er ikke lenger merket med nøkkelhull.
Både Henstad og Torbjørn Helland Solhaug har flere av matvarene Aftenposten har sjekket, hjemme i skapet.

- Vanskelig å stole på ordningen

Aftenposten har også oppdaget at leverandører har fjernet eller kommer til å fjerne nøkkelhull på hele serier med varer.

- Vi har fjernet nøkkelhullsmerket på Wasa Havre og Rugsprø fordi vi opplever at kjøpmenn selger disse varene med tap. Da kan vi få uheldige salgssituasjoner ute i butikkene, sier administrerende direktør Rune Nordli i Barilla Norge, eierselskapet til knekkebrødgiganten Wasa.

Han er blant de få matprodusentene som er åpen om årsaken til fjerningen.
- Rugsprø koster nesten ingenting lenger, det har jeg lagt merke til, sier Kristin Berberg da Aftenposten viser henne at Rugsprø nå er uten nøkkelhull.
Hun trodde merkingen var en uavhengig ordning som omfattet alle matvarer, ikke en frivillig ordning.
- Hvis det er som dere sier, blir det vanskelig å stole på ordningen fremover, sier hun når vi treffer henne utenfor en Kiwi-butikk i Oslo.

Startet med priskrig

Det var hos nettopp denne butikkjeden nøkkelhullskrigen startet, i mars 2011. Da bestemte Kiwi seg for å kutte prisen på nøkkelhullsvarene tilsvarende momsen. Alle prisene ble over natten 14 prosent lavere. Rema var ikke sen om å senke sine priser tilsvarende, de andre kjedene fulgte etter og det ble et voldsomt prispress.
Høsten samme år kunne Aftenposten avdekke at leverandørene opplevde et press fra kjedene om ikke å sette nøkkelhullsmerket på matvarene, og Rema ble utpekt som synderen av Forbrukerrådet. Årsaken var at kjedene tjente mindre på disse varene.
Kjedene ble kalt inn på teppet til daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Der lovet alle toppsjefene at nøkkelhullsmerkingen skulle være et prioritert område. Siden den gang har det vært en liten oppgang i bruk av merket, fra 1532 merkede varer i 2012 til 2001 matvarer med nøkkelhull ved nyttår.

- Usunne varer prioriteres

Dersom kjøpmannen taper penger hver gang en kunde kjøper en vare, er det begrenset hvor ivrig kjøpmannen er til å gi produktet god plass, fylle på hyllene eller gjøre andre forsøk på å øke salget.
Rugsprø-sjef Nordli legger til at de har kommet med flere nye nøkkelhullsmerkede produkter. Han har imidlertid lagt merke til at enkelte kjeder har fjernet varene fra hyllene.
- Vi opplever at usunne varer med bedre marginer i praksis ofte prioriteres i butikk, sier Nordli og legger til at de ønsker konkurranse og lave priser på sunn mat.

Q fjernet nøkkelhull

- Da Kiwi kuttet momsen på nøkkelhullsproduktene, slet vi og handelen med marginene. Vi valgte å ta bort nøkkelhullsmerkingen på alle våre Skyr-varer for å komme unna dette problemet, sier administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-meieriene.
I dag har de beholdt nøkkelhullet på skummet melk og ekstra lett melk.
Kavli, som eier Q-meieriene, har fjernet nøkkelhullet på sitt Korni flatbrød, av samme årsak.

Kiwi: Sunn mat skal være billig

Kiwi sier til Aftenposten at de har hørt at leverandører ikke får varene inn i kjedene dersom de er nøkkelhullsmerket, men vil ikke si hvilken kjede og hvilke varer dette er.

- Vi er prispresser på nøkkelhullsvarer og sunn mat er jo selve forretningsideen vår, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy til Aftenposten.

I dag er 10 prosent av varene i Kiwi merket med nøkkelhull.
- Noen produkter selges med tap, det er riktig. Men har vi billige nøkkelhullsvarer hos oss, så trekker det folk til butikken, sier han og fortsetter:
- At noen synes konkurransen er blitt for tøff, er interessant i seg selv. Vi vil gjerne ha flere nøkkelhullsvarer.

Fjernes fra grønnsaker og fisk

Matprodusentenes forklaringer på fjerning av nøkkelhull spriker i alle retninger.
Stabburet, som er viden kjent for makrell i tomat, har valgt å ha nøkkelhull på den store boksen med makrell i tomat, men ikke den lille - selv om begge er kvalifisert. Stabburet fjernet også nøkkelhullet på Bjellands fiskeboller.

Tok bort på fiskebollene

- Vi lanserte et tilsvarende produkt med hvit saus som ikke oppfylte kravene til nøkkelhull. Da ble det forvirrende å ha merkingen på det ene og ikke det andre, sier kommunikasjonsdirektør Dag Olav Stokken i Orkla Foods, som eier merkevaren Stabburet.
De har flere produkter som kvalifiserer til nøkkelhull, men som i dag ikke er merket.
- Vi vil nå se om vi skal bruke nøkkelhullsmerket for å kommunisere hva vi har gjort med produktene våre for å få dem sunnere, sier Stokken.

- For mye informasjon

I tillegg til Kavli og Q-meieriene har Findus valgt å ta bort alle nøkkelhullsmerkingene.


Grønnsaker og fisk er sunt i seg selv, så vi er i gang med å fjerne nøkkelhullet på alle våre produkter, sier kommunikasjonssjef Trude Solvang i Findus.

Hun sier at Findus ikke tar stilling til hvilken pris kjedene setter på produktene i butikk og at det for dem handler om at det blir for mye informasjon på emballasjen.
Tine har redusert sine nøkkelhullsmerkede produkter fra 18 i 2012 til 13 i 2014.

Kjedene svarer

Ingen av kjedene vil innrømme at konkurransen tar livet av nøkkelhullsordningen.
- Det er ingen holdbar løsning å fjerne nøkkelhullsmerkingen. Her må vi sette oss ned med myndighetene og diskutere hvordan vi får løst dette, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle-Friis i Ica Norge.
Han legger til at dette sier noe om prispresset totalt sett.
- Men skal man ta helse og sunnhet på alvor, så må man finne en annen løsning, sier han.
Norgesgruppen sier at de ønsker flere nøkkelhullsprodukter inn i sine kjeder, og at de merker alle egne produkter når de kan det.
- Det er generelt sterk priskonkurranse på sunne og helsefremmende produkter, inklusive nøkkelhullsmerkede produkter, og at inntjeningen er lav for mange av disse produktene, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Paus i Coop.
- Vi i Rema 1000 stiller oss positive til nøkkelhullsordningen og vet at dette gjør det lettere for forbrukerne å ta sunne valg. Vi må nesten henvise til leverandørene hva angår deres vurderinger av fjerning av nøkkelhullsmerket, sier kommunikasjonsdirektør i Rema, Mette Fossum Bayer.

Italia: Finanskrisen forsterket

Ni av 15 italienske banker strøk i EUs stresstester av europeiske banker. Samtidig vokser landets gjeldsbyrde og nedgangstidene fortsetter.

Aksjekursen i den italienske krisebanken Banca Monte dei Paschi di Siena var mandag i fritt fall på børsen i Milano. Aksjehandelen ble suspendert to ganger da kursen hadde falt over 20 prosent.

Noe av det tapte ble gjenvunnet tirsdag da aksjen hadde steget 3 prosent ved lunsjtid.

Resultatet av stresstestene av de største europeiske bankene var en kalddusj for italienske banker og en nesestyver for statsminister Matteo Renzi.

Ingen statlig redningsaksjon

Både den 39 år gamle statsministeren og sentralbanken Bank of Italia understreker at Italia ikke er rammet av en nasjonal bankkrise, skriver den britiske avisen Financial Times.
Italienske banker har «styrke og soliditet», sa Renzi til den nasjonal TV-kanalen La7 mandag kveld.
Statlige tjenestemenn utelukker at det er aktuelt med statlig kapitalinnsprøytning for å tilføre banken som «strøk» i stresstesten, ny egenkapital.

Bagatelliserer resultatene

Italias visesentralbanksjef Fabio Panetta forsøkte å bagatellisere utfallet for de italienske bankene og kritiserer testmetodene.

Resultatet var «beroligende og ikke overraskende», sa han til Financial Times mandag.

Han finner det svært urimelig at den femårige nedgangsperioden i Italias økonomi skal slå negativt ut i disse stresstestene.
Nyheten om de mange «krisebankene» kommer på toppen av andre nedslående økonomiske meldinger for Renzi og hans sentrum-venstreregjering.
Renzi overtok som statsminister i februar i år og har satt økonomiske reformer høyt på prioriteringslisten.
Foreløpig er resultatene magre. Italias økonomi krymper, ungdomsledigheten stiger og statsgjelden vokser.

Tyngre å betjene gjelden

Statens og kommunenes samlede gjeld har på ett år vokst med 92 milliarder euro (770 mrd.) og passerte 2160 milliarder euro (18.100 mrd. kr) i andre kvartal, viser tall som EUs statistikkbyrå Eurostat la frem i forrige uke.
Før den globale finanskrisen i 2008 og den påfølgende statsgjeldskrisen i eurolandene fra 2010, var den offentlige gjelden og verdien av samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet=BNP) omtrent like store i Italia. I dag har gjeldsbyrden vokst til over 130 prosent av verdiskapningen (BNP).
Bare Hellas av eurolandene har større gjeldsbyrde målt som andel av landets økonomiske størrelse (bruttonasjonalproduktet).

I forslaget til statsbudsjett har Renzis sentrum-venstreregjering lagt til grunn en svak økonomisk vekst på 0,6 prosent neste år.
Økonomer og EU-byråkrater mener dette er altfor optimistisk.

Kapitalbehovet mindre enn antatt

Det er eurolandenes sentralbank - Den europeiske sentralbanken (ESB) - som gjennomførte stresstesten av de 130 største europeiske bankene før ESB overtar ansvaret for et felles finanstilsyn av bankvesenet i eurolandene.
25 av de 130 bankene besto ikke testen. Ni av de 25 er altså italienske.
De 25 «krisebankene» manglet totalt 25 milliarder euro (210 mrd. kr) i kapitaldekning da ESB stresstestet.
Bildet er ikke fullt så dystert. Etter at inspektørene fra ESB hadde sjekket bankenes bøker, har flere av dem hentet inn mer egenkapital slik at bare åtte banker ikke oppfyller kapitalkravene i dag, skriver det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg.

Jakter på ny eiere

Størst kapitalmangel har Italias eldste bank, Banca Monte dei Paschi di Siena, som trenger 2,1 milliarder euro (17,5 mrd. kr) i ny kapitaltilførsel.
Den italienske sentralbanken forsøkte å dempe inntrykket av bankens akutte kapitalbehov. Hvis bankens tilbakebetaling av statlig krisehjelp var medtatt i regnestykket, vil kapitalbehovet være halvparten så stort som ESBs stresstest viste.
Både Banca Monte dei Paschi di Siena og en annen av de italienske krisebankene har engasjert hjelp for om mulig å finne nye eiere som kan overta bankene og dermed dekke kapitalbehovet.
Norske DNB besto stresstesten «med god margin», meldte det norske Finanstilsynet søndag.

Coop må være strippet flere supermarkeder

Forbrukerrådet tror ikke matprisene i Norge vil øke hvis Coop-gruppen får myndighetenes godkjennelse til å overta ICA Norges butikker i Norge.

- Ut fra et forbrukersynspunkt hadde det vært best om Norge hadde beholdt sine fire landsdekkende, konkurrerende kjeder. Når det ikke er mulig er en sammenslåing av Coop og ICA den beste løsningen av flere mulige. Nå er det den nest minste kjeden som overtar den minste. Det hadde vært straks verre om en av de to store – Norgesgruppen eller Rema 1000 - hadde vært kjøperen. Det ville gitt en mer uheldig ubalanse i markedet hvor de som er store i dag hadde blitt enda større, mener fagdirektør Gunstein Instefjord.

Utfordre hverandre

Han mener konkurransen i markedet vil bli sikret siden det vil være tre sammenlignbare aktører igjen som bør være i stand til å utfordre hverandre også på pris.

Mener Norge er Europas vanskeligste land for små dagligvarekjeder
Instefjord sier at det ikke kommer som noen stor overraskelse at Ica kaster inn håndkleet i Norge, siden gruppen har hatt store og blodige tap gjennom mange år på sin virksomhet i Norge.
Men han tror det er usannsynlig at Coop får overta alle av Icas tilsammen 553 butikker i Norge.

Må selge seg ned

- I flere fylker – i Nord-Norge og dels Trøndelag – står Coop sterkt allerede uten Icas butikker, og her vil jeg tror at Konkurransetilsynet vil komme til å kreve at Coop kvitter seg med en del butikker for at ikke gruppen skal få en for dominerende posisjon i markedet. Men andre steder, som for eksempel i Oslo, står Coop svakt og vil få en sterk vekst hvis den får anledning til å ta over Icas butikker, sier Instefjord.
Coop kjøper alle Ica-butikkene i Norge  
Instefjord sier at de senere års utvikling med stadig færre store aktører i matvaremarkedet ikke er et isolert fenomen i Norge.
- Vi ser den samme utviklingen i andre land, ikke minst ellers i Skandinavia, sier han, og det er en utvikling som ha mener gir grunn til bekymring.

Beholde Rimi-navnet

Dagligvareekspert Erik Fagerlid, partner i konsulentselskapet PA Consulting er heller ikke overbevist om at sammenslåingen vil føre til des tore prishopene.

- Normalt sett vil jo ikke færre aktører i et marked være gunstig for prisutviklingen, men hvis det skal bli økte priser som følge av at ICA selger seg til Coop tror jeg det vil komme av situasjonen hos leverandørene. Det vil da være færre aktører å spille ut mot hverandre i prisforhandlinger og det vil så kunne gi økte priser i buitikkene, mener Fagerlid.
Rema inngår samarbeid på nett: Slik vil de endre nordmenns handlevaner  
Han sier at han finner det naturlig om Coop, hvis kjøpet blir godkjent av konkurransemyndighetene, vil beholde navnet Rimi på de butikkene som går godt og ligger «riktig til».
- Folk oppfatter Rimi som butikker med gode priser. De butikkene som ligger gunstig til i forhold til store kundestrømmer, vil det ikke være naturlig å bygge om til noen av Coop-kjedens mindre kjente kjedenavn, mener Fagerlid.

Kritisk for konkurransen

- Vi ønsker flere, ikke færre aktører i dagligvarehandelen og hadde helst sett at ICA fortsatte som selvstendig aktør, sier administrerende direktør Helge Hasselgård i Dagligvareleverandørenes forening (DLF).
– Om vi nå må innse at det går fra fire til tre dagligvarekjeder, er det tross alt mindre problematisk at det er de to minste aktørene som finner sammen. Men det er kritisk for konkurransen om vi blir stående igjen med bare tre aktører i dagligvaremarkedet. Dette viser at det må legges bedre til rette for at nye aktører kan etablere seg, og behovet for en lov om god handelsskikk er bare enda tydeligere. Dette er politiske oppgaver, påpeker Hasselgård.

Mye sløsing med kort

Alle kan oppleve at brukskontoen går tom i ny og ne, men enkelte opplever dette oftere enn andre. Det gjelder nemlig spesielt unge og studenter, viser en undersøkelse.

Likevel sløser de mer enn enkelte andre. Her kan du finne ut hva sløsingen koster deg, og hvordan du unngår å blakke deg i tide og utide.

Går tom for penger

En forbrukerundersøkelse Respons Analyse har utført for Sparebank 1 viser at mens syv prosent av befolkningen oppgir at de sløser ofte eller hele tiden, svarer hele 15 prosent av unge mellom 18 og 25 år at de gjør det.

Samtidig opplever unge voksne under 25 år og 46 prosent av studentene at det er tomt på kontoen før lønning.

Denne andelen er mer enn dobbelt så høy som for de eldste aldersgruppene.

Det er i første rekke på mat og drikke at norsk ungdom har et overforbruk. Men også uteliv, klær og sko kommer høyt opp på lista over hva de bruker unødvendig mye penger på, ifølge Sparebank 1.

Sløsing for flere tusen kroner

Å sjekke hvor mye penger man faktisk sløser bort i løpet av et år, kan gi en ordentlig oppvekker. Tidligere har vi satt 22-åringen Håvard på prøve, som ble ganske overrasket da det viste seg at han brukte 90.000 kroner i året på blant annet snus, røyk, alkohol, hurtigmat og taxi.

Her kan du få en indikasjon på hvor mye penger du sløser bort ved hjelp av Dinsides sløsekalkulator.

Ved å begrense småutgifter, kan du i stedet legge av penger, for eksempel til egenandelen på boliglånet senere.

Er du ung eller student og vil unngå å bli blakk med jevne mellomrom, gir forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 følgende råd:

• Lag budsjett. Da har du en plan for pengene dine og oversikt over økonomien, viktig når hver krone teller. Du finner mange ferdige budsjettmaler på nettet.
• Jobb deltid. En liten ekstrajobb må ikke gå ut over studiene, men betyr mye for en stram studentøkonomi.
• Del på utgiftene. Bo sammen med noen og del på utgiftene til bredbånd, strøm og NRK-lisens - og spleis på store ting som vaskemaskin og møbler.
• Bruk pengene smart: Handle mat i butikken - ikke i kiosken, kjøp brukt eller få gratis på finn.no, få med deg studentrabattene.
• Du sparer penger når du: smører niste, dropper kjøpevann, stumper røyken, lager middag for flere dager, tar med termos på lesesalen, venter med mobilbytte, handler på salg, låner bøker og sykler istedenfor å ta taxi.

Av denne grunn, Yara coach gå på en dag

- Det er vesentlig at vedkommende som leder Yara i fusjonssamtalene har tillit internt, sier styrelederen.

Jørgen Ole Haslestad fratrer som konsernsjef  i det delvis statseide gjødselselskapet Yara med umiddelbar virkning. Det melder selskapet selv i en pressemelding.
I meldingen heter det at Haslestad ikke er rett mann til å lede selskapet «blant annet i lys av fusjonssamtalene med CF Industries».

- Vi trodde jo vi hadde funnet en erstatter, men da han trakk seg ble det en ny situasjon. Haslestad skulle uansett gå av om ikke så lenge og han får ikke noen rolle i et eventuelt nytt selskap. Derfor mente vi det var riktig å gjøre dette nå, sier styrelder i Yara, Leif Teksum, til Aftenposten.

- Dere skriver at avgangen «blant annet» handler om fusjonssamtalene. Hvilke andre årsaker ligger bak?
- Det er vesentlig at vedkommende som leder Yara i fusjonssamtalene har tillit internt. I og med at Haslestad ikke vil ha noen fremtidig rolle, ville det være vanskelig både for ham og for styret.
- Hva synes Haslestad selv om beslutningen?
- Han har tatt det til etterretning og håndtert det på en profesjonell måte.
- Men han ville gjerne fortsette?
- Det har vi ingen kommentar til.

Brandtzæg trakk seg fra jobben

Yara er i pågående fusjonssamtaler med amerikanske CF Industries. Samtalene førte til at Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg, som opprinnelig skulle ta over senest 1.februar 2015, trakk seg fra jobben.
Da nyheten sprakk, varslet Yara at Haslestad ville sitte inntil videre samtidig som jakten på hans etterfølger skulle fortsette. Finansdirektør Torgeir Kvidal er utnevnt som konstituert konsernsjef.

Så lenge vi er i fusjonssamtaler er det ikke aktuelt å gjenoppta arbeidet med å finne en permanent løsning, sier Teksum.

Jørgen Ole Haslestad har ledet Yara siden 2008. Nå har altså to toppledere forsvunnet fra selskapet som følge av de pågående fusjonssamtalene.
- Jeg er ikke enig i din beskrivelse. Haslestad har sittet siden 2008. Nå har vi konstituert en leder som styret er veldig komfortabel med. Han har vært sentral i de samtalene som pågår og kjenner alle delene av virksomheten. Dette er udramatisk for styret, Haslestad skulle uansett gå av med pensjon om ikke lenge, sier Teksum.
Dagens Næringsliv skriver at Haslestads avtale om en konsulentrolle i selskapet står ved lag. Han skal i utgangspunktet fungere i en slik rolle til han fyller 65 år, noe som er to år frem i tid.

- Ingen sammenheng med korrupsjonssaken

Yara har det siste året opplevd betydelig støy som følge av at flere tidligere ansatte, deriblant tidligere konsernsjef Thorleif Enger, er tiltalt for korrupsjon. Rettssaken er berammet på nyåret.
Jørgen Ole Haslestad satt i Yara-styret i perioden fra 2004-2008, perioden hvor korrupsjonen ifølge Økokrim skal ha foregått. Som konsernsjef vedtok han også en bot fra Økokrim på 295 millioner kroner. Økokrim beskrev saken som «en usedvanlig alvorlig korrupsjonssak».
Teksum bedyrer at dagens beslutning ikke har noe å gjøre med støyen under Haslestad og rettssaken som kommer.
- Yara som selskap er ikke part i den saken, det er kun enkeltpersoner som er tiltalt, sier han.
Jørgen Ole Haslestad uttalte selv i et lederintervju med Aftenposten i vår at han har opplevd det å stå i saken som «tungt, det har vært leit, det har vært vondt og alvorlig». Hele intervjuet med Haslestad kan leses her.

Omsatte for 85 milliarder kroner

- Yara har hatt betydelig fremgang under Haslestads ledelse.  Samtalene med CF Industries fortsetter nå med Kvidal som leder for forhandlingene, med støtte fra styret og især fra meg som styreleder, sier Teksum.
Torgeir Kvidal har vært finansdirektør i Yara de siste to årene og ansatt i Hydro siden 1991. Yara var opprinnelig landbruksdivisjonen i Hydro, men ble skilt ut i et eget selskap i 2004.
Yara hadde i 2013 en omsetning på drøyt 85 milliarder kroner. Selskapet har snaut 10 000 ansatte.
Staten eier 36 prosent av Yara.
Yara-aksjen er ned 0,25% tirsdag morgen. Dette er mindre enn hovedindeksen på Oslo børs som er ned 0,73 prosent.

Forskere må møte med arbeidsgiver?

Kan virke mot sin hensikt, mener bemanningsselskapet Verto Norge.        

Da Dinside nylig skrev om jobber som aldri utlyses, var ett av rådene fra NAV å møte opp personlig på arbeidsplasser hvor du som arbeidssøker kunne tenke deg å jobbe.

Dette er ikke et godt råd, ifølge bemanningsbyrået Verto Norge. De mener det å dukke opp på døren med CV-en i hånda i verste fall kan ødelegge sjansen for jobb i den bedriften.

Men det trenger ikke være tilfellet for alle.

Uenige om personlig oppmøte

Verto Norge skal ha fått flere tilbakemeldinger fra jobbsøkere, om at de i veiledning fra NAV er blitt rådet til nettopp personlig oppmøte hos bedrifter.

Verto mener derimot at det å møte opp personlig for å levere søknad og CV til ledelsen hører fortiden til, og at man i verste fall kan ødelegge sjansen for jobb. Ikke minst fordi daglige ledere og personalsjefer har en hektisk hverdag, gjerne med avtaler på løpende bånd.

- Det kan fort bli et irritasjonsmoment med flere uanmeldte besøk, og om alle interesserte til en stilling skulle møte personlig blir det mye ekstraarbeid, påpeker Lene Moen Karlsen, kommunikasjons- og markedsansvarlig i Verto.

Sonja Skinnarland, seksjonssjef i NAV, sier til Dinside at ettersom en stor andel av de stillingene som blir bemannet i Norge aldri blir utlyst og tilgjengelig for arbeidssøkerne, vil det være et dårlig råd å gå i å ikke kontakte arbeidsgivere direkte.

Hun påpeker og at bemanningsfirmaer ønsker å selv presentere sine kandidater for arbeidsmarkedet, men at det ikke er den eneste måten å skaffe seg jobb på.

Avhengig av bransje

Ifølge professor i organsisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Ole I. Iversen, vil det å møte opp personlig på en arbeidsplass være en dårlig idé for mange, men slett ikke for alle.

- Jeg tror dette vil variere stort fra bransje til bransje og virksomhet til virksomhet. I de fleste bransjer vil det ikke fungere å møte opp hos en virksomhet og si man har lyst til å jobbe der. Man må ha en avtale på forhånd. Generelt sett gjelder dette i de fleste bransjer og i hvert fall for store virksomheter, mener Iversen.

Derimot mener Iversen kan det være en idé å møte opp personlig hos små virksomheter, for eksempel innen handels- og servicenæringen.

- Her er daglig leder som regel tilstede og tilgjengelig i arbeidstiden. I så fall må man spørre etter daglig leder og fortelle hvorfor man har lyst på å jobbe akkurat i denne virksomheten. Det er også en fordel å ha med seg en ferdig skrevet CV som man kan overrekke samtidig, sier Nilsen.

Lag en avtale

Har du bestemt deg for å møte opp personlig, tror Lene Berg Moen i Verto Norge det er smart å avtale på forhånd og fortelle at du gjerne vil ta en prat og levere CV, om det skulle dukke opp ledige stillinger.

- Gjør et godt forarbeid før du tar kontakt med bedriften, for du skal kunne svare på hvorfor akkurat du vil passe inn hos den aktuelle arbeidsgiveren, sier Moen Karlsen.

Denne fyren har en pistol til å glede seg: Facebook knuser!

Alibaba Group, som står for 80 prosent av netthandelen i Kina, med rekorddebut på New York-børsen.        

Alibaba-gründer Jack Ma har de siste ukene har reist over hele verden for å skape interesse for selskapets aksjer.

Det kan ha nyttet, for den kinesiske giganten, som nå er større enn Amazon og eBay til sammen, og som har 22 000 ansatte rundt om i verden.

Alibaba gjorde det i juni klart at børsene i Shanghai og Hongkong ikke ville kunne ivareta selskapets interesser, og valgte heller å bli børsnotert på New York Stock Exchange (NYSE).

Det etter kniving mellom børsene NYSE og Nasdaq, sistnevnte der Amazon, Apple, eBay, Google, Facebook og Microsoft er børsnoterte.

Men i dag debuterte Alibaba på NYSE - den største børsnoteringen i amerikansk historie.

99 dollar aksjen

Dagens suksess i New York startet med at aksjen, som torsdag kveld ble priset til 68 dollar, åpnet på 92,70 dollar i morges lokal tid - med en total verdi på selskapet på 228,5 milliarder dollar, melder Business Insider.

Aksjen på det kinesiske e-handelsselskapet hadde steget med 36 prosent. I løpet av formiddagstimene steg selskapets verdi med 29,7 milliarder dollar, og aksjen gikk for over 99 dollar. På det meste steg den med nesten 47 prosent.

Det betyr at selskapets verdi spratt opp fra torsdagens IPO med en børsverdi på 169 milliarder dollar, til 243 milliarder dollar, før den sank tilbake til 230 milliarder dollar, tilsvarende 1.463 milliarder kroner.

Suste forbi Facebook

Med det suste den kinesiske e-handelskjempen forbi både Oracle (176), IBM (194), Facebook (200) og rett inn på delt 6. plass med JP Morgan på oversikten over selskapene med høyeste børsverdi.

Til sammenligning «peaket» Facebook første dag på børs på 104 milliarder dollar, i det som da var tidenes største børsnotering innen teknologi og en av de største innen internett.

Vaklende Facebook-start

Da Facebook i 2012 ble børsnotert var første handelsdag et mareritt for investorer. IT-systemene maktet ikke å håndtere de store mengdene transaksjoner som kom inn.

Etter en forsinkelse ble Facebook-aksjer handlet for første gang med en åpningspris på 42,05 dollar - en økning på 11 prosent fra noteringskursen, som var på 38 dollar. I løpet av dagen steg selskapets verdi med 16 milliarder dollar.

Også Facebook-aksjen sank på slutten av dagen, og endte hårfint over startprisen, rapporterte USA Today på åpningsdagen. Og Facebook-aksjen sank også ytterligere de første ukene etter børsnoteringen.

I dag er markedsverdien drøye 200 milliarder dollar.

Største notering noensinne

Alibaba, som blant annet tilbyr online detaljhandel og betalingstjenester, setter med dagens børsdebut rekord i det som ser ut til å være den sterkeste børsnoteringen noensinne.

Aksjen har på ettermiddagen sunket til rundt 90,61 dollar - noe som fortsatt er godt over utropspris for selskapet som ble startet i 1999.

Oppgangen gjør også at gründeren Jack Ma er god for nærmere 30 milliarder dollar, tilsvarende over 190 milliarder kroner.

Du kan reglene for logikk og kort?

Slik unngår du kortsvindel.

   

Det er enkelt og sikkert å betale med kort. Det gjelder både når du handler hjemme i Norge og i utlandet. I følge Forbrukerrådet er det forholdsvis liten sjanse for å bli svindlet med kredittkort. De tre vanligste måtene det skjer på er enten ved å bli frastjålet kortet, ved at noen avleser magnetstripen eller ved betaling via internett.

Huskeregler

Følg noen grunnleggende forholdsregler, så går ferieturen som en drøm.
1: Lær pinkoden utenat. Oppbevar aldri kode og kort sammen! Det regnes som grov uaktsomhet.
2: Koden din er hemmelig. Oppgi den aldri til andre, selv ikke til banken eller til politiet.
3: Bruk alltid chip først, uten å dra magnetstripen i betalingsterminaler.
4: Skjul alltid inntastingen av koden.
5: Lån aldri bort kortet ditt, og slipp det heller ikke av syne. Ikke gi kortet fra deg for å betale.
6: Varsle banken din umiddelbart hvis kortet forsvinner, blir stjålet eller slukt av en minibank.
7: La ikke fremmede hjelpe deg med uttak i minibank, selv om de hevder at maskinen er ødelagt. Dette er en vanlig metode for svindel.

Kontroller kvitteringene

Ellers er det viktig å kontrollere at beløpet er riktig før du taster kode og klar. Ta vare på kvitteringene og sammenlign og sjekk at utgiftene stemmer med kredittkortregningen. Sjekk alltid utskriftene for bruken av kredittkortet og kontroller at det ikke har dukket opp merkelige beløp, for eksempel fra land du aldri har vært i eller ting du aldri har kjøpt.
Sjekk også at kortet ditt er signert på baksiden. Det gir ekstra kontrollmulighet og større sikkerhet.
Dessuten er det en god idé å reise med to kort. Og oppbevar disse hver for seg.

eksperter jobber

Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om arbeidslivet.

Spørsmål: På intervju hos en arbeidsgiver ble jeg fortalt at jeg kunne få en 10 prosent stilling i Lørenskog med kr X pr. time. I annengangsintervju ble jeg fortalt at jobben er i Lillestrøm og at arbeidsgiver ikke kunne garantere en 10 prosent stilling, men kun tilkallingsvakter. På opplæring fikk jeg kontrakten min, og der står det ingenting om timelønn, kosttillegg eller arbeidsklær. I tillegg står det at jeg er vikar. Er det noe jeg kan gjøre eller si til arbeidsgiver før jeg signerer?

Hilsen en som lurer
Jobbeksperten: Utgangspunktet for at bindende arbeidsavtale skal være inngått er at arbeidsgiver har kommet med et tilbud som arbeidstageren har akseptert. Jeg forstår deg slik at det har vært diskutert noe ulike stillinger i intervjuene, men at tilbudet du til slutt fikk, var som tilkallingsvakt i Lillestrøm. Det er opp til deg å avgjøre om du vil akseptere dette tilbudet og du har også anledning til å forhandle med arbeidsgiver om arbeidsvilkårene.
Arbeidsmiljøloven stiller visse krav til hva arbeidsavtalen må inneholde. Det følger av loven at blant annet den avtalte lønnen ved arbeidsforholdets begynnelse, samt eventuelle tillegg eller godtgjørelser som for eksempel kostgodtgjørelse, skal fremgå av arbeidsavtalen. Dette bør du gjøre arbeidsgiver oppmerksom på, slik at det blir inntatt i avtalen. Du står for øvrig fritt til å stille arbeidsgiver spørsmål knyttet til arbeidsavtalen før du signerer, som for eksempel spørsmål om arbeidsklær.
Runar Homble

AFP og ny arbeidsgiver

Spørsmål: Jeg har fått tilbud om ny jobb og lurer på hva jeg bør sjekke. Jeg har avtalefestet pensjon (AFP) der jeg jobber nå. Kan ny arbeidsgiver fortsette innbetalingen på AFP-ordningen for meg? Hvordan beregnes verdien av den avtalefestede pensjonen som jeg allerede har opparbeidet meg?
Jobbeksperten: For å ha rett på AFP må en rekke vilkår være oppfylt. I tillegg til en rekke individuelle vilkår må arbeidsgiver være tilsluttet APF-ordningen (Fellesordningen). AFP er en kollektiv ordning i den forstand at man ikke kan kjøpe en individuell rettighet til en enkelt person. Reglene må være felles for alle. Hva gjelder det siste spørsmålet ditt om opparbeidet verdi på AFP-en din er det helt andre regler på AFP enn for eksempel tjenestepensjon. Du får ikke med deg noen form for fripolise på AFP-en. Reglene er enkle, og til dels «brutale», i den forstand at enten fyller du vilkårene eller så gjør du det ikke. AFP er med andre ord 100 prosent eller 0 prosent avhengig av om man fyller vilkårene eller ei den dagen man skal starte uttak.
Alexandra Plahte

Bør jeg ringe før jeg søker?

Spørsmål: Jeg vet at det er lurt og anbefalt å ringe til fremtidige arbeidsgivere i forkant av å sende søknad. Hva bør man spørre om og hvordan? Hvilke spørsmål bør man unngå? Er det lurt å legge ut som egen kompetanse og erfaring, eller bør man i størst grad stille spørsmål om stillingen?

Hilsen Knut
Jobbeksperten: Ja, det kan være lurt å ringe, men det er ingen nødvendighet for å få jobben. Dersom det er 150 søkere til en stilling, vil hun eller han som står oppført som kontaktperson i stillingsannonsen stå i fare for å bli nedringt. Det kan skape irritasjon hos kontaktpersonen om jobbsøkerne ringer uten å ha klare og relevante spørsmål. Det vil også kunne oppfattes som negativt om de som henvender seg stiller spørsmål som allerede er besvart i stillingsannonsen. De som skal ansette har jo full tilgang til søkernes CV-er og jobbsøknader, så lange utgreiinger om søkernes kompetanse og yrkeserfaring over telefon vil nok kunne oppfattes som ineffektiv tidsbruk.
Konklusjonen er vel at det kan være positivt å ta kontakt dersom man har relevante og reelle spørsmålsstillinger, men at man heller bør unngå det dersom man ikke har et klart formål med samtalen.
Helene Tronstad Moe

Ikke la e-posten ta over arbeidsdagen

For å jobbe maksimalt produktivt bør du kun ta deg av én oppgave om gangen. Om du lar innkomne e-poster forstyrre deg når du egentlig burde konsentrere deg om noen annet, senkes din evne til å få ting gjort drastisk. Ta tilbake kontrollen over din tid - ikke la innkomne e-post styre din arbeidsdag.
Dette gjelder spesielt hvis du jobber med en oppgave som du finner vanskelig eller som du av en eller annen grunn utsetter å gjøre.
«Oi! Der kom det inn en e-post, gitt! Den er sikkert mye mer spennende å lese enn å gjøre det jeg gjør nå...»
Grep 1. Bruker du Outlook til e-post, bør du endre standard oppstartsside til å være kalenderen, ikke innboksen.
Hvorfor? Når du starter opp i innboks dras du mot siste innkomne e-poster, og da er det lett å la seg avspore. Starter du i kalenderen kan du isteden se hvilke avtaler du har gjort med deg selv og andre i dag. Så kan du heller sjekke e-posten etterpå, hvis du mener det er nødvendig.
Grep 2. Skru av alle lyder og varsler om nye e-poster. Skru av ikonet som viser antall uleste e-poster.
Hvorfor? Du slipper å la deg distrahere av siste innkomne e-post. Den er sikkert ikke viktigere enn det du har bestemt deg for å jobbe med nå.
Grep 3. Les e-post kun 2 ganger om dagen.
Hvorfor? Avbrytelser er en av kunnskapsarbeiderens største farer for kontinuitet og flyt i arbeidet. En avbrytelse river deg vekk fra tankerekker og inspirasjon du vil streve med å komme inn i etterpå. Les e-post så ofte som du må, og så sjeldent som du kan komme unna med. Tips: informer kollegaer og andre om at du kun leser e-post X antall ganger om dagen. De venner seg fort til det.
Gjør du disse enkle grepene, vil du merke at du får flere ting gjort. Forvent deg å møte indre motstand og opprør mot roen som sprer seg. Hold ut - du er i ferd med å få større kontroll over tiden.
Morten P. Røvik, produktivitetsekspert

Det er dyrt å leve alene

Mye tyder på at eiendomsmeglere, matvareindustrien og utelivsbransjen kan se lyst på fremtiden.

Det er lenge siden det å bo alene var forbeholdt eldre som hadde mistet sin kjære. Landets aleneboere blir stadig yngre og ikke minst flere.
Vi flytter hjemmefra tidlig. Vi flytter for oss selv igjen etter noen års ekteskap. Snart er vi faktisk en million aleneboere.
Etter nesten fire år alene på 25 kvadratmeter, faller jeg i høst ut av denne statistikken. Antagelig kommer en student til å ta over min «svært sentrale toroms med effektiv planløsning».

Kanskje har hun nettopp kommet til byen. Skulle det bli ensomt for henne, kan hun alltids ta kontakt med en av Oslos øvrige 300.000 aleneboere.
Hun skal nok få det fint.

Ikke noe spleiselag

Andre som kommer til å få det fint, er selskapet som selger hurtigmiddager fra Fjordland. Det samme gjelder Ikea, eiendomsmeglere, boligutbyggere og utelivet – blant annet.
- Å være singel er ekstremt dyrt, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.
- Man har omtrent de samme boligutgiftene som i et parforhold, men bare én inntekt. Det er dyrere å lage mat, dyrere å dra på ferie og dyrere å abonnere på avisen, sier Sandmæl.


Det at så mange bor alene, er selvfølgelig av stor interesse for alle som har noe de vil selge oss.

I sommer kom Statens senter for forbruksforskning (SIFO) med en rapport om fremtidens forbruksvaner. Her ser forsker Eivind Jacobsen blant annet på hvordan flyttemønsteret påvirker forskjellige bransjer.
- Deler av matvareindustrien har helt klart skjønt at det er et marked i aleneboerne. De utvikler stadig flere småpakninger tilpasset husholdninger bestående av én person. Det er åpenbart at de legger opp til å tjene penger på dette, sier Jacobsen.

Smått er dyrt

Aleneboende er den husholdningstypen som vokser mest i alle de store byene. Oslo ligger på topp med en andel på 53 prosent, etterfulgt av Trondheim (45 prosent), Bergen (44 prosent) og Stavanger (42 prosent). Dette gir utelivsbransjen en grunn til å gni seg i hendene.
- Det har aldri vært så mange spisesteder i landet som akkurat nå. Det er kanskje ikke så givende å lage mat til seg selv hver eneste dag, sier Jacobsen.
Flere aleneboere betyr også en økning i vårt boligrelaterte forbruk. Bransjene bygg, møbel og interiør kan forvente god vekst. Dette understrekes ytterligere av at aleneboere i snitt skifter bolig oftere enn andre, skriver Jacobsen i sin rapport om fremtidens forbruksvaner.
- Boligene må utstyres med standardutstyr som TV, stereoanlegg, eggekoker og andre dingser som hører med til et fungerende hjem, sier han.
Til slutt vil selvsagt alle som selger eller leier ut boliger, glede seg over utviklingen.
- Det er de små boligene det er mest rift om, og de er uforholdsmessig dyre sammenlignet med mer romslige leiligheter, sier Jacobsen.

Norge mot strømmen

Mye tyder på at veksten i antall aleneboere vil fortsette. Lange utdanninger krever at folk flytter på seg. Men som på så mange andre områder, er det Norge som er annerledeslandet.
- Vi skal ikke lenger enn til Sverige og Danmark for å se at trenden er motsatt, sier Jacobsen.
Spesielt i Sør-Europa har den økonomiske krisen gjort at mange unge blir boende hjemme hos mamma og pappa til de nærmer seg 30

Festival tilbyr seg å kjøpe dollar

Etter uventet sterk detaljomsetning, er kronen igjen like sterk som før rentemøtet i juni.
Etter et sterkt fall på 0,9 prosent i mai, var det ventet en viss rekyl i detaljomsetningen i juni. Likevel overrasket SSB-tallene klart, med en økning på 1,2 prosent, skriver Finansavisen.
For varekonsumindeksen var økningen 1,5 prosent.

Ifølge TDN Finans var medianforventningen en økning i detaljomsetningen på rundt 0,4-0,5 prosent.

Sterkeste siden juni
Dette sendte kronen enda høyere, etter løftet som fulgte mandagens KPI-tall. I går formiddag lå kronen på 8,23 mot euro, men noe av denne bevegelsen farges også av svakere vekstutsikter for eurosonen.
På under to uker har dermed kronen styrket seg med over 20 øre mot euro, og er for første gang tilbake på nivåene fra før rentemøtet i juni, da Norges Bank overrasket med å antyde et mulig rentekutt.
- Fortsatt er imidlertid kronen noe svakere enn kursen Norges Bank har lagt til grunn for tredje kvartal, understreker sjeføkonom Erlend Lødemel i Arctic Securities overfor Finansavisen.

Rentekutt fortsatt mulig
Bak gjeldende rentebane forutsetter Norges Bank en importveid kronekurs på 91,50 i tredje kvartal. I går hadde kursen styrket seg til 92,4.
Selv om kronen ikke lenger er like svak som i juli, noe som isolert økte sannsynligheten for en renteheving, er den altså ikke sterk nok til at det i seg selv tilsier økt sannsynlighet for et rentekutt.
Til tross for flere sterke nøkkeltall den siste tiden, er Lødemel likevel ikke overbevist om at Norges Bank helt utelukker et rentekutt ved det kommende rentemøtet.
- Det viktigste vil være om oljeinvesteringstellingen fortsatt viser et like stort fall i 2015-investeringene. Dessuten vil BNP-tallene neste uke være viktige for vurderingene, understreker han overfor Finansavisen.

Drones kan lett føre til at du kaller inn millioner

Salget av kameradroner har eksplodert, og bare et fåtall av kjøperne er klar over hvilket ansvar de har når de er i lufta.
Over 10 000 nordmenn har kjøpt kameradrone, men kun et hundretalls har tegnet spesifikk ansvarsforsikring. De
risikerer dermed å stå personlig ansvarlig ved skade på person eller eiendom, skriver Finansavisen i dag.
Nå kommer ikke en slik drone så veldig langt på egen hånd, men det finnes utstyr som gjør det mulig å fly en drone 20 kilometer ved hjelp av kamera og skjerm. På en slik tur kan den forvolde stor skade.

Noe å tenke på
Beregninger utført for Finansavisen av ingeniør Gunnar Rokseth i bransjeorganisasjonen for Ubemannede luftfartøy i Norge (UAS Norway) viser at en drone på 2,5 kilo, ved et fall fra 100 meter, har en anslagskraft ti ganger så stor som en profesjonell fotballspillers straffespark.
En drone på avveie kan dermed få fatale følger.
I verste fall kan det være snakk om skader for millioner, og ettersom ansvarsforsikringene sjelden dekker mer enn opptil én million kroner, kan piloten eller den ansvarlige bli sittende igjen med restkravet.
- Den fremste faren er risikoen for alvorlig personskade dersom de faller ned, hvilket kan være ekstremt kostbart, sier operational manager Anders Berthinussen i forsikringsselskapet Van Ameyde til avisen.

Droner stikker ofte av
Flyoperativ inspektør Morten Raustein i Luftfartstilsynet frykter konsekvensene av hva han betegner som eskalerende galskapsflyging, med billige droner som setter både helse, verdier og næringen på spill.

Raustein viser til at all nytteflyving krever operatørtillatelse fra Luftfartstilsynet, og mener folk har for stor tillit til produktene på forbrukermarkedet.
- I «folkedronene» leveres alle komponenter av laveste tilbyder, og kvaliteten blir deretter. De er notoriske på å stikke av, og alle er like overrasket hver gang, sier Raustein.
Han forteller også om annonser som nå dukker opp i lokalaviser overalt, der det loves dusør for droner som har flydd avgårde på egen hånd.

Pizzabakeren tjent 34 millioner mennesker. Inntekter på 50 millioner mennesker.

Pizzabakeren i Stavanger kan gni seg i hendende over rekordtall for 2013.

Både Peppes Pizza og Dolly Dimples tall for 2013 gir inntrykk av et pizzamarked i begrenset vekst. I en periode der Dolly Dimples har tapt 125 millioner de seneste fem årene, sitter landets ukronede pizzakonge, Jens Ulltveit Moe, igjen med usle 6,25 kroner pr. hundrelapp i omsetning på Peppes Pizza, skriver Finansavisen.
Hos Pizzabakeren i Stavanger lukter det derimot langt mer fugl av regnskapene. Franchisekjeden med 100 utsalgssteder omsatte for 554 millioner i 2013 — en økning på drøye 13 prosent fra 2012.
- Her går det veldig bra. 2013 ble et fantastisk år, sier daglig leder Jan Henrik Jelsa til Finansavisen.
Morselskapet Pizzabakeren Invest, der samtlige franchiseinntekter hopes opp, omsatte for rekordstore 50,6 millioner, som er en oppgang fra 44,4 i 2012. Driftsresultatet steg til 33,6 fra 28,9 millioner.
Jelsa opplyser at den sterke veksten i 2013 fortsetter inn i 2014, og sier at de ligger «godt an» til å nå budsjettet på 600 millioner.

Hyggelig for franchisetakerne
Produsenten av de runde ostefylte er den raskest voksende pizzakjeden i Norge, og Jelsa gleder seg over de gode resultatene blant franchiseforetakene.
- Det er veldig gledelig å se at driften og etableringen av nye utsalgssteder fortsetter, sier han til Finansavisen.I 2011 hadde franchisetakerne en resultatmargin på 7,5 prosent. I 2012 vokste den til 8,5 prosent og i 2013 er den «ganske nærme» 10 prosent.
Med slike tall er det kanskje ikke så ille å betale 10 prosent i royalty til Pizzabakeren Invest.

Regjeringen gir laksenæringen bruker

Regjeringen gjør det lettere for fiskeeksportører å få garantier for eksport til Ukraina. Det skjer som en følge av Russlands boikott.
Tiltaket er ett av flere som ble kjent etter et møte mellom bransjen og fiskeriminister Elisabeth Aspaker torsdag.
- Næringen har kommet med flere konstruktive forslag, og vi er nå klare med de første tiltakene, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Garantier
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) har åpnet for å refinansiere garantier til fiskeeksport til Ukraina gjennom sin u-landsordning. Dette gjør at GIEK Kredittforsikring kan ta større risiko i Ukraina, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.
Regjeringen har også besluttet å bevilge økte midler til markedsføring av laks, ørret og pelagisk fisk i regi av Sjømatrådet, og det er tatt initiativ til styrking av det veterinærfaglige samarbeidet mellom Norge og Ukraina.
- Vi har fortsatt sterk etterspørsel etter sild i Ukraina, men kjøpsevnen er dårligere. Når vi nå kan bruke sterkere virkemidler via GIEK, håper vi det vil styrke handelen, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL).
Forhandlinger
Samtidig er forhandlingene ferdige om en bilateral kommisjon for handels-, nærings- og økonomisk samarbeid mellom Norge og Ukraina, og intensjonen er å signere avtalen i høst. Kommisjonen vil være en viktig arena for å forbedre markedsforholdene for norsk sjømatnæring i Ukraina, understreker departementet.
Norge kontakter også Færøyene med tanke på å få dem til å avvikle eksportavgiften på 2 danske kroner per kilo sild og makrell som tas til land i Norge.
Sjømatnæringen har tidligere kommet med en lang rekke ønsker til fiskeriministeren. Blant dem er å få overføre deler av ubrukte silkdekvoter til neste år, og tillatelse til å ha mer fisk enn vanlig i mærdene for en periode. Får oppdretterne lov til dette, kan de unngå å måtte slakte fisk de ikke får solgt. Fiskeriministeren skal vurdere også disse tiltakene.
-Positive tiltak
- Vi opplever tiltakene som kom i dag som positive tiltak.  Vi opplever også at vi har en god dialog med departementet og politisk ledelse, og regner med et rask avklaring på de andre spørsmålene som er til vurdering, sier Ystmark.
Han er opptatt av ikke å svartmale situasjonen for næringen etter at Russland satte i verk sanksjoner mot næringen.
- Vi er ikke veldig bekymret for laksesektoren, der vi har hatt en global etterspørselsvekst som har vært større enn produksjonsveksten. Også når det gjelder ørret er det mulig å få til en omstilling med en litt mer fleksibel produksjonsregulering. Det er silden som er hardest rammet, sier han.

Krisen nærmer seg fra hjertet av Europa

Tyskland har vært Europas håp og trøst. Arbeidsledigheten har sunket der, mens den har steget i andre land. Ingen så for seg en nedtur i tysk økonomi så sent som for et par uker siden. Nå ligger det an til krangel mellom landene i eurosonen, med krav om at noen må kaste på mer kull.
Det merkelige er ikke at det igjen er noenlunde bra vekst i Spania, fem år etter at landet ble rammet av eurokrisen.

Det virkelige overraskende er at den økonomiske veksten i Tyskland – som så langt har vært god – falt til under null på forsommeren. Og det ser ikke stort bedre ut i Frankrike og Italia.
Budskapet er klart. Eurosonen leverer ikke – og krisen nærmer seg Europa hjerte. Det er politisk dynamitt.
Når selv lokomotivet Tyskland mister farten, svekkes fremtidstroen i Europa ytterligere. Det skaper et press for handling. De strenge kjørereglene som Tyskland har pålagt sine europeiske samarbeidspartnere, vil komme under press.
Eurokrisens to ansikter
Eurokrisen, som begynte i Hellas i 2009 og spredte seg til Portugal, Spania og Irland, har alltid hatt to sider: Arbeidsledighet og finansiell krise.
For Tyskland og andre nordeuropeiske land var "eurokrisen" finansiell – faren for at samarbeidet om en felles valuta kunne ryke. Frykten var at den finansielle krisen i Hellas, med stadig høyere renter, skulle smitte over på Italia og Spania. Disse to landene var nemlig for store til kunne reddes av regjeringene i de øvrige eurolandene.
Frykten for en finansiell panikk forsvant da sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, sommeren 2012 utstedte et løfte om at banken ville gjøre alt som var nødvendig – "whatever it takes" – for å redde euroen.
Mer enn disse ordene skulle det ikke til. Det var ikke lenger nødvendig for kriselandene å betale blodrenter. Den finansielle eurokrisen var over.
For kriselandene i utkanten av eurosonen dreide eurokrisen seg vel så mye om massearbeidsledigheten som brakte minnene om 1930-tallet tilbake. Og der er det liten bedring.
Arbeidsledighet borte og hjemme
I Nord-Europa ble rekordledigheten i land som Spania og Hellas nærmest sett som en nødvendighet for å få ned lønningene og øke konkurranseevnen.
Det er noe annet hvis veksten stanser og arbeidsledigheten øker i sentrum av Europa. Det kan ikke EUs toneangivende land overse.
Det hjelper ikke på utsiktene at Europa nå er nær deflasjon – synkende priser – som kan lokke forbrukere og bedrifter til å utsette sine innkjøp.
Hvis det dystre bildet bekreftes når nye tall kommer om tre måneder, vil presset øke for at minst en av to ting vil skje:
Enten må Den europeiske sentralbanken trykke penger som forsøkes lånt ut via europeiske banker – som i mange tilfeller først må styrkes gjennom innsprøyting av ny kapital.
Eller så det slakkes på budsjettreglene i eurosonen så det kan brukes mer penger over statsbudsjettet. Frankrike har alt gitt beskjed at forsøket om å holde underskuddet på statsbudsjettet under det tillatte "taket " (på tre prosent av nasjonalproduktet) er oppgitt for enda et år.
Her blir det bråk både mellom land og mellom sentralbankfolk og finansministre.
Men til syvende og sist er det Tysklands forbundskansler Angela Merkel som bestemmer. Hvis hun virkelig må gjøre noe, kommer hun antagelig til å gå med på slakke på budsjettreglene snarere enn å gå med på at sentralbanken trykker mer penger.

Bedre forberedt Ebola varsling

I dag gikk Helsedirektoratet gjennom hvordan vi skal bli bedre rustet dersom en ebolasmittet-pasient kommer til Norge med fly. Alarmen som gikk på Værnes denne uken viser at vi er for dårlig forberedt.
Mandag denne uken gikk alarmen på Værnes lufthavn, etter mistanke om at en av passasjerene på et KLM-fly fra Amsterdam kunne være smittet av ebolaviruset.
Rundt 100 passasjerer, inkludert personen som kunne være smittefarlig, ble holdt igjen i to og en halv time.
Alarmen var falsk, og det ble raskt varslet en gjennomgang.
I dag ba Helsedirektoratet om en rekke tiltak i kommunene og luftfarten for å være bedre sikret neste gang det slås ebola-alarm i Norge.

– Dette er et viktig møte, særlig for dem som jobber i luftfarten. De er de som først kommer i kontakt med passasjerene og som kan varsle oss dersom det er mistanke om smitte, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Svein Lie.
Nærmere 20 representanter fra myndighetene, Folkehelseinstituttet og representanter for luftfarten var i dag hos Helsedirektoratet for å finkjemme rutinene.
– Rutinene må finkjemmes

Ebolaepidemien som herjer i Vest-Afrika har til nå krevd over 1000 menneskeliv, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært utbruddet som en internasjonal helserisiko.
•Helsedirektoratet ber nå alle norske kommuner gå gjennom egne beredskapsplaner, dersom ebolaviruset kommer til Norge.
•Alt kabinpersonell og flyplassansatte vil nå få oppdatert informasjon om viruset og hvordan de kan oppdage symptomer på sykdommen blant reisende.
– Vi er godt forberedt, sier kommunikasjonssjef i Avinor, Gurli Høeg Ulverud, men sier det alltid er bra med en oppdatering på beredskapsplaner og regelverk.
Ifølge Ulverud har det vært en del spørsmål fra de ansatte om å de har myndighet til å omdirigere fly, og deretter å tømme flyet for passasjerer før en medisinsk vurdering.

Avinor har ansvaret for drift ved 46 flyplasser og er en under samferdselsdepartementet en nasjonal flysikringstjeneste for sivil og militær luftfart.
Myndighet til å tømme fly
– Etter møtet i dag er det klart at vi har myndighet til dette. Ebola er jo en ting i tiden og det er noe som mange er opptatt av, både reisende og ansatte. Da er et slikt møte helt nødvendig, sier hun.
Rapporter etter ebola-alarmen på Værnes lufthavn viser at rutinene var uklare og at situasjonen var dårlig håndtert.
Helsedirektoratet gjør også enkelte rutineendinger for kommunene som er såkalte Point of Entry-kommuner. Disse har særskilte oppgaver for å håndtere smitte dersom det skjer en hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.
Dersom en ebolasmittet passasjer kommer til Norge, skal flyselskapet varsle Helsedirektoratet. Deretter blir det tatt en avgjørelse på pasienten skal sendes til enten Ullensaker, Oslo, Bergen eller Tromsø.

IKEA saksøker staten etter en skatt

Etter en gransking fra Skatteetaten, har Ikea fått en skattesmell på 123 millioner kroner. IKEA er «sterkt uenig» i vedtaket, og trekker staten for retten.

- Ikea Norge har en pågående uoverensstemmelse med skattemyndighetene relatert til en skattemessig problemstilling. Vi har dessverre ikke lyktes med å komme til enighet i dette spørsmålet, og saken blir derfor avgjort i rettsapparatet, skriver kommunikasjonssjef Jan-Christian Thommesen i Ikea i en epost til Dagens Næringsliv.
Skattemyndighetene igangsatte gransking av Ikea i Norge i 2012, og i fjor vedtok etaten å etterligne selskapet for 439 millioner kroner. Det gir Ikea en skattesmell på 123 millioner kroner.
Verken Ikea eller Skatteetaten vil gi konkret informasjon om hva skattetvisten handler om, men i notene i fjorårets regnskap fremkommer det at skattemyndighetene har nektet Ikea fradrag for gjeldsrenter i perioden 2008- 2012.
- Vi betaler skatt i samsvar med alle lover og forskrifter, og mener dette gjelder også i denne saken. Vi har ingen ytterligere kommentarer til den pågående rettssaken, sier Thommesen.
Senior kommunikasjonsrådgiver i Skattedirektoratet Anette Bjerke vil heller ikke uttale seg i sakens anledning.
- Vi kommenterer ikke enkeltsaker.
Saken skal gå over tre dager i Oslo tingrett i november.

Sikre milliarder avtale før EU-sanksjoner

Fra og med i dag innfører USA og EU sanksjoner mot Russland. For to dager siden signerte verdens rikeste nordmann milliardkontrakter med russerne.
Riggselskapet Seadrill, hvor John Fredriksen er største eier, og russiske Rosneft, som er i den bransjen EU nå sanksjonerer mot, inngikk i mai en avtale om et utstrakt samarbeid i årene fremover.
Tirsdag ble EUs 28 medlemsland enige om en betydelig opptrapping av sanksjonene mot Russland som følge av konflikten i Ukraina. De skjerpede sanksjonene, som blant annet rammer det russiske, delstatlige oljeselskapet Rosneft, skal gjelde fra i dag.
Ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort blant de politiske partiene i Norge, er det liten tvil om at også Regjeringen og Stortinget vil stille seg bak sanksjonene.
Etter at sanksjonene og opptrappingen ble kjent, offentliggjorde John Fredriksen og hans riggselskap Seadrill den endelige inngåelsen av seks kontrakter med samlet verdi på 26 milliarder kroner.
Rosneft har forpliktet seg til å sysselsette Fredriksens rigger i minst 35 «riggår», som det heter. I tillegg skal Rosneft kjøpe seg opp i North Atlantic Drilling, Seadrills datterselskap.

- Bør unngå Rosneft

Nestleder i Venstre og leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen, mener avtalen er «uheldig».
- Rosneft er et av de selskapene som har hatt sanksjoner mot seg allerede, noe Fredriksen må være veldig kjent med. Han bør kjenne til risikoen det nå er å gå inn på videre avtaler i Russland. Hvis ikke Russland endrer sin politikk i Øst-Ukraina, vil det få negative konsekvenser for dem. Norske selskap bør unngå Rosneft i den situasjonen som er nå, sier han.
- Kan Fredriksens avtaler skade Norges omdømme i denne saken?
- Nå er det jo et rent juridisk spørsmål. Blir avtalene omfattet av sanksjonene, vil de ikke gå igjennom uansett. Er de ikke omfattet av sanksjonene, er det uansett uheldig at de har gått inn i en avtale med Rosneft som allerede har sanksjoner rettet mot seg. De har jo da bevisst valgt å unngå å etterfølge hensikten bak de tidligere sanksjonene.
Finansdirektør i Seadrill, Rune Magnus Lundetræ, mener imidlertid de ikke omfattes.
- Vi tolker det som at sanksjonene blir gjeldende fra og med 1. august, men at de ikke vil påvirke kontrakter inngått før dette, sa han til TDN Finans i går.
Fredriksens viktigste medarbeider, Tor Olav Trøim, utdyper overfor Aftenposten:
- Disse kontraktene kom ikke på onsdag. Slike kontrakter er en lang prosess med masse detaljer og papirarbeid. Vi begynte forhandlingene mot slutten av fjoråret, de ble kunngjort i mai og kom i mål nå, sier Tor Olav Trøim, nestleder i Seadrill-styret.
- Avviser du at timingen på disse kontraktene hadde en sammenheng med sanksjonene?
- Jeg vil ikke si at de har hatt det, sier Trøim, og legger til at dersom det skulle vise seg at kontrakten er på kant med sanksjonsvilkårene, vil de ta følgene av det.
- Vi kommer ikke til å gjøre noe som ikke er i tråd med det som er lov, sier Trøim.

Ti millioner oljefat

Han sier det foreløpig er vanskelig å vurdere hvordan selskapet vil bli påvirket av sanksjonene fordi detaljene ennå ikke er kjent.
- Hva synes du om å bruke sanksjoner mot Russland?
- Vi har forståelse for det som nå gjøres politisk, men samtidig vil jeg si det jeg har sagt før: Det er veldig vanskelig å leve uten de ti millionene fat olje som Russland produserer hver dag. Derfor kan ikke verden isolere dem helt.
- I hvilken grad lar dere politiske konflikter som dette påvirke businessen?
- Det er klart vi lar oss påvirke. Vi er et stort og ansvarlig selskap som følger internasjonale lover og regler, sier Trøim.
Han sier det foreløpig er uklart hvilke sanksjoner selskapet må føye seg etter. Selskapet er registrert på Bermuda og er børsnotert i Oslo og New York.
Fra i dag skjerper altså EU sanksjonene mot Russland og vil blant annet ramme landets fremtidige evne til å finne og utvinne olje. Dersom konflikten i Ukraina ikke løser seg, kan imidlertid ytterligere opptrapping av handelskrigen bli et faktum.
- Dette er ikke akkurat et frontalangrep på den russiske økonomien. Sanksjonene er bare forsiktig biting i kantene av den russiske energisektoren, sier Frances Hudson, global strateg i investeringsselskapet Standard Life Investments, til Bloomberg.

Fant 700 år engelsk sølvmynt i Finnmark

Dette er den nordligste mynten av denne typen som er funnet i verden, og en av de to eldste i Finnmark.

Kameratene Tor Inge Iversen (23) og Roy Vidar Nilsen (24) bega seg ut på en skattejakt med stor gevinst.
- Vi dro på den lokale badestranden med en metalldetektor for å lete rundt på badestranden. Brått fant vi mynten midt mellom colakorker og søppel, sier Iversen til VG.

- Ble fysisk overveldet

Mynten ble funnet på en badestrand på Lathari i Alta 13. juli, like ved der Jahn Roald Kristiansen fant en lignende mynt i april i fjor.
- Jeg ramlet og ble fysisk overveldet. Jeg visste nøyaktig hva de var vi fant, sier Iversen.
Dette er de eldste myntene som er funnet i Finnmark og de nordligste mynter av denne typen funnet i verden.

- Disse funnene minner oss om det vi vet andre arkeologiske funn så langt tilbake som i steinalderen og fra historiske kilder i middelalderen, at folk lengst nord i Europa hadde forbindelser og kommunikasjon med områder flere tusen kilometer unna, sier konservator på Alta Museum Hans Christian Søborg i en pressemelding.
Begge myntene er en såkalt «Long Cross»-type. Denne type mynt ble preget under både Edward I som var konge av England i tidsperioden 1272-1307, og hans sønn Edward II som var konge fra 1307 til 1327.

- Viktig brikke i Altas historie

- «Long Cross»-navnet kommer av at korset som er avbildet på myntens bakside har «lange» armer som strekker seg ut til myntens ytterkant, opplyser Søborg i pressemeldingen.
Denne typen mynt kalles en «sterling» etter sølvinnholdet. På 1100-tallet ble det bestemt at «Sterling Silver»-mynter i England skulle bestå av 92,5 % sølv og 7,5 % kopper.
Etter vekten til mynten kalles de også for en «penny». Det gikk 240 «pennies» på 1 pund.
Alle mynter fra før år 1650 er statens eiendom. De som er funnet i Nord-Norge skal sendes til Universitetsmuseet i Tromsø.

Arkeolog Bjørn Helberg fra Tromsø Museum som er i Alta denne uken, tar den med seg til Tromsø. Der skal mynten undersøkes, registreres og eventuelt konserveres.
- De har berget en viktig brikke i Altas historie for fremtiden, mener Søborg.
Mynten som Kristiansen fant i 2013 ble bestemt som en type preget i Canterbury i årene 1302 til 1310 under kong Edward I og Edward II. Mynten ser ut til å ha funnet veien fra London til Alta for 700 år siden.
Dette er ikke første gang at guttene har dratt frem metalldetektoren for å finne skjulte skatter.
- Vi er begge veldig interessert i gammel historie. Vi har gullfeber, sier Iversen til VG.