Moods of Norge har 46 millioner på to år

Underskuddet skal forhåpentligvis fjernes etter kjøpet av tapssluket Brandstad.        




Farger, ruter og traktorlogo ble raskt suksess da Peder Børresen og Simen Staalnacke fra Stryn lanserte sin første kleskolleksjon for 13 år siden. I toppåret 2011 fikk Moods of Norway resultat før skatt på nærmere 100 millioner korner. I 2014 ble overskudd snudd til underskudd, skriver Finansavisen torsdag.

Dyr erfaring

Siden da har konsernet tapt 46 millioner kroner før skatt. På toppen har USA-satsingen kostet selskapet dyrt.

I 2015 omsatte Moods of Norway for 245,3 millioner kroner, fikk et negativt driftsresultat på 30,9 millioner kroner og et årsresultat på minus 23,3 millioner kroner.

- Det har aldri ligget i vår natur å gire ned, men de to siste årene har vi lukket mange butikkdører. Med oppkjøpet av Brandstad får vi nå tilgang til 24 nye butikker, sier adm. direktør Jan Egil Flo i Moods of Norway til Finansavisen.

Moods-sjefen, som er den tredje gründeren i selskapet, har den siste perioden jobbet iherdig med å snu den negative utviklingen.

Sikrer seg Brandstad

Brandstad kom inn i bildet for cirka ni måneder siden, hovedsakelig på grunn av nedtrappingen av engrosvirksomheten. Oppkjøpet er det første i Moods of Norways historie. Flo er glad for at kjøpet endelig kan offentliggjøres.

- Brandstad har i likhet med Moods of Norway tapt titalls millioner kroner de siste årene. Hvordan skal dere gjøre driften lønnsom?

- Vi får en rekke stordriftsfordeler. I tillegg vil vi nå tjene penger i begge ledd på mange av produktene vi selger. Så er det viktig å huske på at restrukturering og ny strategi er årsaken til underskuddene i både Brandstad og Moods of Norway de siste årene. Begge to er i sluttfasen av denne prosessen, og det er bare små grep og litt bedre valuta som skal til for at det samlet går i pluss, sier Flo til Finansavisen.

Godt humør er ikke nok

- Planen vår var å ha 20 butikker i USA i 2018, men slik gikk det ikke. Vi burde ha nok ha lagt en bedre plan. Godt humør er ikke alltid nok når man skal gjøre business, sier Flo.

Moods-sjefen anslår at tapet på den amerikanske satsingen fra 2009 til i år ligger på rundt 50-60 millioner kroner. Brorparten ble bokført i morselskapet i 2014.

Triple Midelfart

I løpet av ett år har Midelfart Holding tredoblet resultatet.        


Kosmetikkarvingene Celina og Hermine Midelfart har i år igjen oppnådd en solid avkastning på sine investeringer gjennom Midelfart Holding.

Solide tall

Finansavisen kan fortelle at investeringsporteføljen leverte en avkastning på 203 millioner kroner - opp 128 millioner fra året før. Dette førte til et årsresultat på 152 millioner kroner, en markant økning fra fjorårets 58 millioner.

Midelfart Holding-konsernet er en forvaltningsvirksomhet som i hovedsak investerer i aksjer, obligasjoner og private equity. Celina Midelfart eier halvparten gjennom sitt heleide Midelfart Capital, mens Hermine Midelfart eier sin halvpart gjennom Pescara. Ifølge Finansavisen eier konsernet 74,9 prosent av datterselskapet Midelfart Invest og 100 prosent av Mico AS.

Håvet inn på Acano

Midelfart Invest oppnådde en netto avkastning på 143 millioner kroner, fra fjorårets syv millioner, noe som tilsvarer en avkastning på 68 prosent på egenkapitalen. 

Gjennom Midelfart Invest mottok søstrene en gevinst på 140 millioner kroner da IT-giganten Cisco kjøpte det norsk-britiske videokonferanseselskapet Acano for 700 millioner dollar i høst.

- Det de har skapt av avkastning på kort tid representerer en multippel på vår investering jeg ikke tror vi får oppleve noensinne igjen, sa Celina Midelfart til DN etter oppkjøpet.

Godt fornøyd

I årsberetningen skriver styret i Midelfart Holding at «Styret er godt fornøyd med utviklingen i driften og konsernets finansielle posisjon. Basert på utviklingen så langt i år samt sammensetningen av investeringsporteføljen, forventer styret et fortsatt godt resultat for året 2016». 

Frikjent Berge G. Larsen økonomisk kriminalitet

Forretningsmannen Berge Gerdt Larsen (62) fra Bergen er i lagmannsretten frifunnet for omfattende økonomisk kriminalitet.

I tingretten lød dommen på fem års fengsel, hvorav halvparten betingen.

Det var dissens blant dommerne, skriver Bergens Tidende. Et flertall på seks av åtte gikk for frifinnelse.

Saken, som blant annet omfatter grov økonomisk utroskap og brudd på ligningsloven, har vært behandlet i Gulating lagmannsrett i åtte måneder.

(NTB)

EU-kommisjonen: Vi kan vinne noen appeller fra Apple

– Vi har en bunnsolid sak, sier EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager, som krever at Apple betaler tilbake 120 milliarder kroner i skatt til Irland.

Både Apple og den irske staten var tirsdag kjapt ute med å varsle at de vil anke avgjørelsen om at teknologigiganten må betale tilbake 120 milliarder kroner i skatt til Irland.
Det er EU-kommisjonen som krever dette.
EUs konkurransekommissær, Margrethe Vestager, har ledet en årelang etterforskning som har konkludert med at Irland har brutt EUs konkurranselovgivning ved å gi Apple ulovlige skattefordeler.
Hun lar seg ikke skremme av at både Irland og Apple vil anke.
– Vi har selvsagt strukturert saken på en slik måte at avgjørelsen blir oppretthold om det sklle ende i retten. Det er grunnen til at det av og til tar så lang tid å bli ferdig med slike etterforskninger, sier Vestager i et intervju med Marketwatch.
– Denne granskingen har vært underveis i tre år for at vi skal være sikre på at vi har en bunnsolid sak, og jeg tror fullt og helt på at vi har det, legger hun til.

Kritikk fra USA

Ifølge EU-kommisjonens undersøkelser så har Irland inngått ulovlige skatteavtaler med Apple som gjorde at verdens største teknologiselskap fikk sin skattesats i Europa redusert fra 1 prosent i 2003 til 0,005 prosent i 2014.  EU begynte sin gransking av Apple-saken i 2014.


EUs avgjørelse har møtt kritikk både fra irske myndigheter og fra Apple.
Men også finansdepartementet i USA og Det hvite hus har engasjert seg i saken: en talsmann sa tirsdag at «det amerikanske finansdepartementet er skuffet over EUs beslutning og at den kan medføre en trussel mot det viktige økonomiske partnerskapet mellom EU og USA».
Vestager svarer slik på dette:
– Hvis det er sånn finansdepartementet føler det, så er det deres opplevelse og det kan vi ikke ta fra dem. Alt jeg kan si er at vi startet ikke denne saken for å opprøre dem, vi gjorde det for å være sikre på at vi har fri konkurranse i Europa.

Allerede lav skatt

EU-kommisjonen argumenterer i sin avgjørelse for at det er ingen andre selskaper som har fått samme behandling som Apple har fått i Irland, og at dette derfor utgjør en konkurransefordel for selskapet.
Vestager peker også på at Irland i utgangspunktet har svært gunstige skatterammer for selskaper sammenlignet med andre land i Europa.
– Derfor er det vanskelig for meg å forstå hvordan det kan være rettferdig å tillate at enkeltselskaper får statsstøtte i form av enda lavere skatt, sier kommissæren.

Amazon og McDonald's

Saken kan få store implikasjoner dersom det ender med at EU-kommisjonen vinner frem med sitt krav.
Det er to hovedgrunner til dét.
For i tillegg til å gjelde Irland, så setter saken søkelyset på hvordan Apple ikke har betalt en krone i skatt på salget av sine produkter i noe annet europeisk land. Det kan gjøre at andre land vil se på muligheten for å endre på dette.
Den andre grunnen er at Apple ikke er det eneste multinasjonale selskapet som er satt under EU-kommisjonens lupe.
Vestager minnet tirsdag om at både Amazon og McDonald's er under gransking for sine skatteavtaler med Luxembourg.