Denne utformingen forteller ikke hele sannheten

Vi har funnet hvem som virkelig er billigst på strøm.

I forrige uke sendte strømleverandøren NorgesEnergi ut reklame til mange av sine kunder, der de slo fast at man gjennom selskapet har valgt en billig leverandør av strøm.

Sammen med en graf, som vi har gjengitt over, skriver selskapet følgende:

«I grafen over ser du hvor mye billigere din strømavtale, GUL e-STRØM, var i 2013 i forhold til strømprisene hos flere av våre konkurrenter. Som kunde hos NorgesEnergi kan du alltid være trygg på at du har en billig strømavtale!»

På sine nettsider beskriver NorgesEnergi litt av bakgrunnen for tallene. De forteller at oversikten er basert på priser fra alle uker i 2013, hentet fra Konkurransetilsynet, ut fra et normalisert forbruk på 16.000 kWh. De sier ikke noe om hvor i landet prisene er hentet fra, og påpeker at «vi gjør oppmerksom på at leverandørene kan ha andre avtaler enn de vi sammenligner med her».

Et spesielt utvalg

Men - ifølge Konkurransetilsynets nettsider har NorgesEnergi tilsynelatende ikke vært billigst på strøm en eneste uke i 2013.

På oppdrag fra Nettavisen NA24 har Konkurransetilsynet derfor utarbeidet en oversikt over alle produktene i kategorien standard variabel avtale (som er det NorgesEnergi fremhever) som har vært tilgjengelig i hele 2013, med levering i Oslo (kraftsone NO1).

Oversikten viser at NorgesEnergis billigste produkt havner på en 8. plass - 7,5 prosent dyrere enn fjorårets billigste avtale. Selskapet er også nær 250 kroner dyrere enn sin eier Hafslunds billigste produkt.


På NorgesEnergis oversikt fremheves Eidsiva på en 5. plass, mens Gudbrandsdal Energi (GE) havner på 4. plass. Om en derimot ser på konkurransetilsynets oversikt, har begge disse aktørene produkter som er billigere enn normalisert spotpris (uten påslag). I likhet med NorgesEnergis produkt, er dette avtaler som krever nettadministrasjon.

- Billigste mot dyreste

Sammenligningen får markedssjef Jan Jansrud i GE til å reagere.
- NorgesEnergi har sammenlignet sitt billigste variabelprodukt mot konkurrentens dyreste produkt i perioden. NorgesEnergi har også en rekke andre og dyrere produkt i porteføljen sin, så slike sammenligninger vil villede kundene. Hvis de hadde foretatt en ensartet sammenligning ville de ha kommet et godt stykke ned på listen, sier Jansrud til Nettavisen NA24.
- De har samtidig utelatt å sammenligne seg med spotprisprodukter som er det produktet forbrukermyndighetene og seriøse økonomiske tidsskrift anbefaler kundene å velge. I en slik sammenligning hadde de også kommet et stykke ned på listen, sier Jansrud.
- Når strømselskaper går ut og sammenligner seg med andre på pris så blir det ofte villedende. Strømselskapet vil sjelden fremstille seg selv på en objektiv måte. Det er viktig at kundene er kritiske til slike pris-sammenligninger, sier han.

- Sammenligner med hovedprodukter

NorgesEnergi-sjef Gunnar Norheim mener sammenligningen er korrekt.
- Det er hundre leverandører på markedet som har mange produkter, og flere har mange produkter. Mange har «lynavlederprodukter», som de nesten ikke har kunder på, men som de profilerer seg på Konkurransetilsynets lister med. Og så har man et hovedprodukt som ligger mye høyere på prisstatistikken som er mye dyrere, og som man har mesteparten av kundebasen på. Vi ønsker å synliggjøre for kundene det produktet vi mener det er sannsynlig at kundene har, sier Norheim til Nettavisen NA24.
Han mener blant annet at en del produkter har nesten identiske navn, og at det ene er vesentlig dyrere enn det andre.
Han trekker spesielt frem GEs Kvitfjell-produkter som typiske lynavlederprodukter.
- Jeg vil tippe at 90 prosent av kundene er på det vanlige produktet. Kvitfjell-produktet er sterkt omdiskutert, og uten at jeg kan dokumentere det, så går det rykter om at kundene «tømmes» over til dyrere produkter.
- Men Kvitfjell-produktene og deres e-produkter har jo ganske like forutsetninger, og det ville vel være det naturlige å sammenligne med?
- Vi tar utgangspunkt i de største selskapene, og da bruker vi det som er hovedproduktene deres, ikke lynavlederprodukter. Så er vi åpne på at det er andre produkter på markedet som kan være billigere.
- Men dette kan vel anses som litt villedende?
- Dette reiser mange spørsmål, og vi har forsøkt å gå videre med dette med Forbrukerombudet før. Fjordkraft hadde tidligere en kalkulator, der en kunne legge inn sitt forbruk og sammenligne priser, der de sammenlignet sitt billigste med andre aktørers dyreste. Det kom vi ingen vei med. Bransjen har hatt som mål å forvirre kunden, sier Norheim, og viser til at måten prissammenligningen på Konkurransetilsynets nettsider i praksis åpner for så mange kombinasjoner at alle aktører kan hevde at de er billigst.

- Reelle produkter

Jan Jansrud i GE avviser at deres Kvitfjell-produkter er marginale lokkeprodukter.
- Når man er på Konkurransetilsynets nettsider og ser at Kvitfjell er billigst, så velger en ikke standard på våre sider. Bare på Kvitfjell Spot har vi over 20.000 brukere. Og vi tømmer ikke kunder fra et produkt til et annet, selv om et annet selskap i bransjen gjør dette. Våre kunder skal være sikre på at de får den prisen som står på Konkurransetilsynets nettsider.
- Men hvordan kan man tjene penger på et spotprodukt uten påslag og uten fastelement?
- En kan jo ikke det. Prisen dekker jo ikke kostnadene for elsertifikatet en gang. Og når en kunde har hatt et sånt produkt i noen år, er det ikke urimelig at man kan tjene noen kroner på dem.

- Grensetilfelle

Juridisk direktør Frode Elton Haug i Forbrukerombudet forteller at denne typen markedsføring er helt i gråsonen av lovverket.
- Vi har ikke praksis som sier at du må plukke ut de billigste produktene i markedet for en prissammenligning, og dette blir et tilfelle der en sammenligner sitt billigste produkt, men utelukker det billigste fra konkurrentene. Det blir et grensetilfelle, som må vurderes helt konkret om er innenfor loven eller ikke, forteller Elton Haug til Nettavisen

- Vi får likestilling - ca 81 år

Hvis du venter på likestilling på arbeidsplassen, må du forberede deg på å vente lenge.

Ifølge Verdens økonomiske forum (WEF) blir det først fullstendig like vilkår for kjønnene i 2095.

Organisasjonen offentliggjorde tirsdag rapporten «Global Gender Gap Report» som viser tilstanden for likestilling i hele verden.

WEF begynte å måle likestilling for ni år siden, og tirsdag slo de fast at kvinner ikke vil ha oppnådd samme nivå som menn når det kommer til økonomisk inntjening og muligheter på arbeidsmarkedet, før om 81 år. Verden blir et bedre sted om utviklingen begynner å gå raskere, mener WEF-sjef Klaus Schwab.

– Oppnåelse av likestilling er åpenbart nødvendig av økonomiske årsaker. Kun økonomier som har full tilgang til alle sine talenter, vil være konkurransedyktige og ha fremgang, sier han.

Som vanlig ligger de nordiske landene høyt oppe på listen. Island inntar førsteplassen, etterfulgt av Finland, Norge, Sverige og Danmark. På sjette og sjuende ligger henholdsvis Nicaragua og Rwanda. Jemen har bunnplasseringen, med Pakistan, Tsjad og Syria hakket over.

Det finnes ingen klar måte å måle kjønnsforskjeller på, men WEF har utviklet en indeks som samler nøkkeltall innen områdene utdannelse, økonomisk deltakelse, politikk og helse. (©NTB)

Forut Kuna konto for vasking

Den tidligere ustraffede trebarnsmoren stilte sin konto til disposisjon for ektemannen. Nå er hun dømt for uaktsom hvitvasking.

Den 46 år gamle kvinnen er dømt til seks måneders fengsel.
- Hun har utvist grov uaktsomhet, mener Borgarting lagmannsrett.
Lagmannsretten har dermed kommet til en annen konklusjon enn tingretten, som mente at kvinnen, som opprinnelig er fra Vietnam, ikke hadde forutsetninger for å forstå hva hun var med på – blant annet på grunn av manglende kunnskaper om norsk språk og samfunnsliv. I lagmannsretten fikk imidlertid påtalemyndighet gjennomslag for at hennes kunnskaper var tilstrekkelige til at hun burde visst hva hun var med på.


- Dommen viser at de som låner ut sine konti til sine nærmeste – uten å kontrollere hva de brukes tid – løper en risiko for å bli straffet, sier førstestatsadvokat Anna Haugmoen Mo i Økokrim

Fiktive fakturaer

Det er en omfattende sak som er bakgrunnen for dommen mot trebarnsmoren. I fjor sommer ble hennes 44 år gamle ektemann og en kompanjong av ham dømt til tre års fengsel hver for økonomisk kriminalitet. De skrev fiktive fakturaer fra den enes selskap til den andres firma, i et forsøk på å unndra både skatt og moms.

Fem millioner via konas konto

En vesentlig del av pengestrømmen – totalt over 20 millioner kroner – ble ifølge lagmannsretten kanalisert gjennom bekjente og slektninger av de to mennene. Noe ble brukt til svart betaling til ansatte i transportfirmaet som den ene dømte drev, noe av pengene ble overført til Vietnam. Ektefellen var en av flere slektninger som stilte sin konto til disposisjon – i tillegg til å være med på å innløse bankremisser som var kjøpt for utbyttet fra ektemannens handlinger. Tilsammen ble det overført over fem millioner kroner til hennes konto.

Uaktsom hvitvasking

Påtalemyndigheten har hevdet at hun gjorde det med forsett, og at hun selv var fullstendig klar over hva hun gjorde. I retten forklarte hun at ektemannen disponerte kontoen uten hennes viten og vilje, og at hun visste ingenting om mannens næringsvirksomhet. Hun gjorde bare hva ektemannen sa, hevdet hun.
Retten konkluderte med at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at hun gjorde det med forsett, men lagmannsretten mener det er vanskelig å forstå at hun skal ha vært så ukjent med mannens virksomhet som hun har forklart i retten. Det vises blant annet til hennes utdanning og til at hun besto en norskprøve for innvandrere i 2004.
- Tiltalte burde ha undersøkt hva slags beløp som gikk via kontoen hennes. Hun burde også ha forstått at mannens virksomhet ikke var lovlig, mener retten.

Uenig i dommen

Kvinnens forsvarer, Lars Barth, prosederte i retten på at hun ikke forsto hva hun var med på. Han er derfor uenig i dommen. Han er også uenig i at hun ilegges fengselsstraff. Forsvareren ba om at hun ble ilagt samfunnsstraff hvis hun ble dømt.
- Kjæresten til den andre hovedmannen i saken ble idømt samfunnsstraff i tingretten. Jeg ser ingen grunn til å skille de to, sier Barth.
Han poengterer at dommen ennå ikke er rettskraftig og at det foreløpig ikke tatt noen avgjørelse om straffeutmålingen vil bli anket.

- Et viktig signal

Økokrim mener dommen sender ut et viktig signal.
- Skal vi komme hvitvasking til livs, er det viktig at vi tar dem som er villige til å låne ut navnet sitt til gjerningspersonen. Hvitvaskerne vil ofte være personer som står i et tillitsforhold til gjerningspersonen - som for eksempel familiemedlemmer. Det er viktig at disse familiemedlemmene stiller kritiske spørsmål – når de velger å låne ut navnet sitt, understreker førstestatsadvokat Anna Haugmoen Mo i Økokrim

Yara forsvarer: - gjort en fundamental feil av økonomisk kriminalitet

Forsvarer for tidligere Yara-topp Daniel Clauw mener Økokrim har tiltalt klienten etter feil lovparagraf, og at han må frifinnes.

- Kan Økokrim ha gjort en så fundamental feil? Ja, det har de faktisk gjort i denne saken, sa forsvarer Fredrik Berg da han sparket i gang siste uke i rettssaken mot de fire tidligere Yara-toppene mandag.
Han gikk i sin prosedyre hardt ut mot Økokrim. Det påtalemyndighetene har anført og forsøkt å føre beviser for de siste tre månedene i retten er ikke korrupsjon, men i høyden påvirkningshandel, som har en langt lavere strafferamme. Forholdet ville ifølge denne paragrafen vært foreldet. Men retten er bundet av tiltalen, og må derfor frifinne klienten, sa han.
- Dette er den virkelige elefanten i rommet. Påtalemyndigheten mangler hjemmel, eller bevis, om man velger å se det fra den andre siden, sa Berg.

Feil paragraf

Klienten Daniel Clauw var konsernsjef Thorleif Engers høyre hånd i Yara før han i 2006 gikk ut av konsernledelsen og jobbet som konsulent for selskapet. Han er tiltalt for medvirkning til grov korrupsjon i India og Libya.
Dette er en tiltale Økokrim ikke har grunnlag for, ifølge Berg. Han fremholdt i sin prosedyre at påtalemyndigheten for å reise en slik tiltale må føre bevis for at det foreligger en avtalekonstellasjon mellom Yara og personene som har mottatt en utilbørlig fordel i anledning stilling - altså de to høytstående embedsmennene Yara-toppene er tiltalt for å bestikke i Libya og India.
I stedet har Økokrim forsøkt å bevise at det er inngått avtaler med sønnene til de to embedsmennene, hevder Berg. Dette ville i så fall klassifiseres som påvirkningshandel, med en strafferamme på tre år. Økokrim la onsdag ned påstand om seks års fengsel for Clauw.
Aktoratet i Økokrim er ikke enig i Bergs lovtolkning.

- Ikke ført bevis

Clauw er tiltalt for å ha gitt sitt samtykke til avtalen om å betale penger til sønnen til den fungerende oljeministeren i Libya, og for å hjelpe til ved å foreslå hvordan man kunne skjule utbetalingen ved å få en forretningspartner til å betale. Han er også tiltalt for å ha inngått avtale om å betale penger til sønnen til en høytstående embedsmann i Indias gjødselsdepartement.
Berg hevder Økokrim ikke har ført bevis for at Clauw kjente til mottakeren og omstendighetene rundt betalingen som gikk til Libya, og at både kollegers forklaringer, vitner og avlyttede telefonsamtaler bygger opp under hans forklaring om at han ikke kjente til dette.
- Han foreslår en enkel løsning for en forskuddsbetaling uten noe mer kunnskap. Han tok opp dette på slutten av et møte (med den sveitsiske forretningspartneren, red. anm) og bragte kontakten videre og hørte ikke mer, sa Berg.
Medtiltalte Kendrick Wallace har i avhør sagt at Clauw kjente til detaljer rundt Libya-konsulenten, men har i senere avhør gått tilbake på dette.

Verdifulle tjenester

Berg gikk også kraftig i rette med Økokrims anførsler om at de to konsulentene i Libya og India ikke tilførte tjenester av verdi, og at «ingen ved sine fulle fem» ville betalt de konsulentene så høye beløp om det ikke var for fedrenes stillinger.
Han sier de to avtalene er helt vanlige konsulentavtaler og at betalingen var betaling for tjenester de to leverte, og viste til en lang rekke dokumenterte tjenester konsulenten i India utførte, i tillegg til at han var personen som kom med ideen om prosjektet i India.
- Det er en ganske drøy påstand at Gupreetesh Maini (den indiske konsulenten, red. anm.) ikke hadde noen verdi. Påtalemyndighetene gjorde narr av hans kompetanse uten beviser. Dette er en mann Daniel Clauw trodde på, sa Berg.

Oljeminister Lian forlenger oljealderen med 40 år

Debatten bør dreie seg om hva vi skal leve av i tillegg til oljen, mener olje- og energiminister Tord Lien (Frp). Mandag åpnes Eldfisk II-feltet, som kan gi olje i 40 nye år.

- Eldfisk har vært og er en del av den fantastiske utviklingen av Ekofisk-området som startet for mer enn 40 år siden. Eldfisk II muliggjør at produksjonen fra Ekofisk-området, som har vart i 40 år, kan vare i 40 år til, sier Lien til NTB før avreise.

Mandag foretar hans statssekretær Kåre Fostervold (Frp) den offisielle åpningen av Eldfisk II.

Lien mener diskusjonen om hva vi nordmenn skal leve av når oljealderen er over, må dreies.
- Vi må få debatten over på hva skal vi leve av i tillegg til oljen. Hva vi skal leve av etter oljen, har vi veldig god tid til å finne ut av. Johan Sverdrup skal produsere i 50 år til og Ekofisk-området i 40, forklarer Lien.

Mørke skyer

Oljebransjen har det siste halvåret opplevd flere mørke skyer. Oljeprisen er halvert siden i fjor, og investeringstakten på norsk sokkel faller kraftig. Samtidig øker den stadig større oppmerksomheten rundt klimautslipp det politiske presset mot hele sektoren. Lien er likevel ikke urolig.
- Den dagen Norge begynner å basere olje- og gasspolitikken på oljesektorens kvartalstall, har vi tapt, sier han.
Lien viser til at Eldfisk har opplevd sterkt svingende oljepriser i sin tid og minner om en pris på rundt 10 dollar fatet så sent som i 1999.
- Eldfisk er et godt eksempel på at dette er en næring som også tidligere har stått i krevende sykliske utfordringer, men som har kommet styrket ut av disse syklusene hver eneste gang.

- Ikke bærekraftig

Til tross for mye snakk om skiferolje fra USA, leveres det meste av verdens olje fortsatt fra konvensjonelle felter hvor produksjonen går ned med 10-15 prosent i året. I tillegg øker forbruket med 1-2 prosent i året, minner Lien om.
- Jeg er ikke bekymret for oljeprisen på lang sikt. 55 dollar fatet gjør ting mer krevende akkurat nå, men ingen tror at den oljeprisen er bærekraftig, sier han.
- En pris på dagens nivå legger ikke grunnlag for tilstrekkelig med investeringer i oljevirksomheten til at vi på sikt kan produsere de ressursene som markedet vil etterspørre.
For å møte utfordringene må oljebransjen jobbe smartere, ta i bruk ny teknologi, og få ned kostnadene, mener Lien, og viser til at det høye aktivitetsnivået i 2013 fikk kostnadene til å eskalere. Nå har pilene snudd.
- For dem som mister jobben sin, er det selvsagt svært krevende, sier han.
Lien fremholder at han gjentatte ganger har understreket at selskapene er nødt til å få kontroll med kostnadene.

- Norge må produsere

I norsk politikk er det krefter som tar til orde for å begrense oljeutvinningen av klimahensyn. Lien svarer slik:
- Både energi- og klimaministre jeg møter fra andre land, er opptatt av at Norge skal fortsette å produsere olje og gass. Det er nettopp fordi verden trenger mer energi fra demokratier som Norge og norsk sokkel, der rammevilkårene er forutsigbare.
Lien viser til at norsk oljeproduksjon er den mest miljøvennlige i verden, både når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, og utslipp av klimagasser. Han peker dessuten på at kull er verstingen når det gjelder klimautslipp:
- Jeg håper vi får en avtale i Paris i desember som er så stram at den faktisk gjør at de mest CO₂-intensive energikildene får det tøffere i markedene. Jeg tror ikke det vil påvirke norsk sokkel i betydelig grad.

DNB trener gikk fra kostnadsdeling for lønnshopp

Rune Bjerke har sluttet å snakke om et spleiselag med kundene. I fjor tjente han enda mer.

Toppsjef Rune Bjerke i DNB hadde i fjor en samlet godtgjørelse på 7,9 millioner kroner, fremkommer det i årsrapporten til DNB, som ble lagt ut torsdag, skriver

Bjerkes godtgjørelse fordeler seg som følger:
• Utbetalt lønn: 5.427.000
• Opptjent bonus: 2.170.000
• Naturalytelser og andre ytelser: 262.000

Stormet i fjor

I fjor vekket det mye oppsikt da Bjerkes samlede godtgjørelse ble kjent. Han hadde få måneder tidligere sagt at kundene måtte være med på et spleiselag for at bankene skulle få mer egenkapital og bli mer solide.
Som følge av det fikk han mye kjeft da den samlede godtgjørelsen, som da var 7,7 millioner kroner, ble kjent.
Siden da har sjefen for Norges største bank altså økt lønnen med rundt 200.000 kroner.
- Det er full enighet om at det begrepet ikke var helt heldig, sier konserndirektør for kommunikasjon, Thomas Midteide, om Bjerkes famøse «spleiselag»-uttalelse.

Knuses av kollega

Bjerke er ikke den eneste DNB-toppen med gode betingelser. Han er ikke engang i nærheten av å tjene mest.
Ifølge DNBs årsrapport troner disse øverst når man ser på samlet godtgjørelse:
• Ottar Ertzeid, konserndirektør, 12,7 mill.
• Rune Bjerke, konsernsjef, 7,9 mill.
• Harald Serck-Hanssen, konserndirektør, 5,9 mill.
• Bjørn Erik Næss, konserndirektør, 5,5 mill.
• Tom Rathke, konserndirektør, 5,0 mill.
Ertzeid tjener altså nesten 5 millioner kroner mer enn sin øverst sjef. Ertzeid er leder for DNBs meglerhus, DNB Markets.
Fastlønnen hans er på i overkant av 8 millioner kroner. I tillegg fikk han også en bonus på 3,8 millioner kroner i fjor.

-Ikke lønnsledende

Kommunikasjonsdirektør Midteide forklarer Ertzeids lønn med at han har en kompetanse som prises markedsmessig.
- Ledere for de andre meglerhusene i Norge har historisk sett hatt en veldig høy lønn. For å få de beste folkene, må vi også være konkurransedyktige, selv om vi ikke skal være lønnsledende, sier Midteide.
Toppsjefenes lønninger avhenger av bankens resultater. I fjor fikk DNB et rekordoverskudd før skatt på 28,7 milliarder kroner.
I løpet av fjoråret inngikk banken over 150.000 boliglånsavtaler, inkludert refinansiering, og solgte nesten 23.000 boliger i Norge.

Blekner mot utlandet

Både Bjerke og Midteide blir for øvrig smågutter mot sjefene i verdens storbanker.
Toppsjef Bryan Moynihan i Bank of America – ett av verdens største selskaper – tjente i fjor 13 millioner dollar. Det tilsvarer rundt 105 millioner norske kroner.
Lønnen til Moynihan var da blitt kuttet med 7,1 prosent fra året før på grunn av dårligere resultater.

Danskene kaller for EU å organisere flyindustrien sysselsetting

Danske representanter i EU-parlamentet ber EU regulere flybransjen for å hindre innleie av piloter og kabinpersonell fra bemanningsselskaper.

Konservative Bendt Bendtsen og sosialdemokraten Ole Christensen ønsker begge å forby at flypersonell jobber i vikarfirma i stedet for å være direkte ansatt, melder Ugebrevet A4.

- Jeg er veldig imot at flyselskaper kan skaffe piloter via vikarbyråer, hvor pilotene må jobbe under dårlige vilkår, for eksempel uten pensjon, og bare med betaling for den tiden de er i luften, sier Bendtsen.

«Fullstendig urimelig»

'- Vilkårene deres er fullstendig urimelige, og det samme gjelder kabinpersonalet, som må jobbe for noen få euro i timen, mener politikeren.
Christensen er enig.
- Det må bli en slutt på atypiske ansettelsesforhold. Det går ikke an at vi skal utkonkurrere hverandre i EU-markedet på grunn av dårlige lønns- og ansettelsesvilkår, sier han.

Tar opp saken i Brussel

De to ber transportminister Magnus Heunicke fra Socialdemokraterne om å ta opp temaet med EU-kollegene fredag.
Heunicke reiser selv til Brussel med et forslag som går ut på å hindre flyselskaper i å tilby ansatte dårlige vilkår gjennom selskapskonstruksjoner.

Norwegianpiloter nådde i frem

Pilotene i Norwegian avsluttet tirsdag en 11 dager lang streik der målet var at morselskapet Norwegian Air Shuttle skulle regnet som Norwegian-pilotenes reelle arbeidsgiver.
Det klarte de ikke, men pilotene fikk på plass en juridisk garanti som bekrefter deres tilknytning til morselskapet. (NTB-Ritzau)