Forskjellene i barns kosthold har blitt større, mener helsesøstrene i Oslo. På noen skoler har barna med seg hamburgere, pølser og fritert kylling i matpakken.
- Hvor mange har peanøttsmør på matpakka?
To små hender skyter i været i klasserommet til tredjeklassingene på Kampen skole i Oslo. Denne formiddagen har de besøk av helsesøster Anette Slettevold, som viser et bilde av hvor mye sukker og fett peanøttsmør inneholder.
- Det er lov å kose seg innimellom, men jeg vil ikke at dere skal gjøre det for ofte. I stedet for én skje peanøttsmør kan man spise tre skiver ost, sier Slettevold.
En gang i året er hun innom tredje klasse for å undervise om sunt kosthold.
- De fleste får sunne matpakker, men det er alltid noen som har utfordringer, sier Slettevold.
Vil undersøke
Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), Annechen Bugge, sier at barn og unge generelt sett har fått et sunnere kosthold. Men forskjellene er blitt større:
- En økende andel er opptatt av sunnhet og helse. De som ikke har den samme bevisstheten blir mer synlige, sier Bugge.
Helsesøstergruppen i Norsk Sykepleierforbund mener forskjellene blir særlig tydelige når man sammenligner øst- og vestkantskoler:
- I Gamle Oslo lever eksempelvis over 30 prosent under fattigdomsgrensen. Da hender det at elevene tar med seg middagsrester som kan være hamburgere, sier leder Ingjerd Hvatum.
I vest kan imidlertid barnas økende forventninger til utforming og innhold føre til overdrevent kompliserte matpakker, mener hun:
- Noen gjør det virkelig avansert. Noen sier at det er så avansert at barna ikke rekker å spise. Matpausen er så kort og det er mange små deler som må pakkes opp, sier Hvatum.
- Burgere til lunsj
Flere Oslo-skoler tegner overfor VG et liknende bilde av hvordan matpakkene har endret seg. Ved Grorud skole anslår inspektør Laila Stene at en femtedel av elevene fra 1.-7. klasse har med usunn mat, og at like mange befinner seg i andre enden av skalaen.
- Noen har det som vane å ta med burgere til lunsj, men da snakker vi med dem og sier at det ikke er ordentlig mat.
Ifølge en undersøkelse fra 2004 er hvert femte eller sjette barn mellom åtte og tolv år i Oslos vestlige bydeler overvektige - mot mer enn hvert fjerde barn i østlige bydeler.
- Noen har med sunn mat. Andre sender med barna middagsrester som kan være hamburgere, kyllingnuggets og pizzastykker. Jeg har også sett noen ha med seg Big Bite-bagetter og pannekaker med sukker, sier helsesøster ved Vahl grunnskole på Grønland, Monica Faanes.
Vil ha mer forskning
Ifølge forskere ved Universitetet i Oslo er den eneste større undersøkelsen av barns matpakker en elevundersøkelse i forbindelse med Forskningskampanjen i 2011. Skoleklassene som meldte seg på svarte at de stort sett spiser brød til lunsj - men totalt ni prosent spiste også boller, kaker, vafler, pizza eller nudler.
Helsesøstergruppen vil ha en kartlegging av hva elevene får med seg hjemmefra:
- Som helsesøstre kan vi observere trender, men skal man kunne si noe for sikkert må man gjøre systematiske undersøkelser. En kartlegging vil vise hva det er behov for å endre, og vil gi et utgangspunkt for å se hva man må jobbe videre med, sier Ingjerd Hvatum.
- Fancy matpakker
Rektor ved Svarttjern skole på Romsås, Elisabeth Bonnevie, sier at de alltid snakker om kosthold ved skolestart. Noen ganger tar også helsesøster det opp på foreldremøter. Hun er ikke i tvil om at matpakken er blitt et klasseskille:
- Det er ikke tvil om at det er ganske mange hjem med høyere utdannelse hvor det ligger prestisje og stolthet i å gjøre alt for sine barn. Det gjelder trening, aktiviteter og også matpakken.
- På andre kanter av byen får de fancy matpakker med grønt og frukt. Her har de fleste matpakker med brødskiver, men de er nok ikke like lekkert dandert som på andre kanten av byen.
- Grunn til bekymring
Byråd for helse- og sosiale tjenester i Oslo, Øystein Eriksen Søreide (H), reagerer på at barnematpakker kan inneholde hamburger og fritert kylling.
- Det gir grunn til bekymring. Barns kosthold må tas på alvor, og det gjør vi i stadig større grad i Oslo.
Han mener ansvaret for en sunn matpakke hviler på foreldre.
- Men ikke alle foreldre har nok oppmerksomhet om kosthold og ernæring. Kanskje har ikke alle samme kompetansen heller. Det må vi bidra til at flere får.
No comments:
Post a Comment